WTO-toget lar seg ikke stoppe om Åslaug Haga gir aldri så mye inntrykk av at vi har alternativer. Det blir lavere toll, som betyr økt konkurranse og færre bønder, skriver redaktør Magne Lerø.
WTO-toget lar seg ikke stoppe. Norge har selvsagt en mulighet for å hoppe av, men det kommer ikke til å skje. Og velger vi – som et av verdens rikeste land – å unnlate å følge opp WTO-avtalen, blir det utlagt som et forsøk på å spenne bena under de fattige landene i sine bestrebelser på å komme inn på nye markeder. Alt tyder på at det blir til dels sterkt redusert toll på matvarer. Dermed utsettes norske bønder for konkurranse. Resultatet blir en ytterligere nedbygging av norsk landbruk.
Sannsynligvis vil Åslaug Haga toe sine hender. Hun vil hevde at de er kommet for sent inn i prosessen, og ikke hatt muligheter til å påvirke de posisjoner som Norge har inntatt i den såkalte G10-gruppen hvor Norge hører med. Men også her er Norge en ministat. G10-gruppen er ikke avhengig av å ha Norge med. Dette er et interessefellesskap i en forhandlingssituasjon, og ingen organisasjon der vi kan kreve vetorett.
I dag meldes det fra USA at man er villig til å redusere eksportstøtten til landbruket med 60 prosent de neste fem årene, hvis EU og andre land følger opp. Hva WTO-forhandlingene til slutt ender med, får vi vente til desember med å få vite.
I det politiske miljøet er det bred oppslutning om den linjen landbruksminister Lars Sponheim har fulgt. Men han vil nok møte kritikk for å ha ofret norske bønder i forhandlingene.
En av de som for alvor har fått kjørt seg i møte med bøndenes interesseorganisasjoner, er generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt. Han hevder at vi ved å nekte redusert toll setter til side de fattige landenes interesser for å beskytte norske bønder. Det har endt med oppfordring til boikott av Kirkens Nødhjelp. I Vårt Land sto en bonde fram og hevdet han i alle fall ikke hadde lyst til å gå med fastebøsse for Kirkens Nødhjelp lenger.
Det er modig av Kirkens Nødhjelp å provosere bøndene på den måten de har gjort. Spørsmålet er om man vinner noe på det. De fleste nødhjelpsorganisasjoner velger å holde seg unna politiske stridsspørsmål for ikke å støte givergrupper fra seg. Når Kirkens Nødhjelp går ut med sitt syn, er det fordi de er overbevist om at det vil hjelpe de fattige landene å åpne for mer import av matvarer fra disse landene.
Bistandsminister Hilde Frafjord Johnson deler dette synet. Hun sier til Vårt Land at det er ingen ting hun blir oftere konfrontert med i internasjonale sammenhenger, enn kravet fra fattige land om å få bedre tilgang på markedet i Vesten.
Norsk landbruk må fortsatt beskyttes. Det er ikke snakke om en drastisk reduksjon i landbruksstøtten. Den omstilling som skjer i industrien, skjer også i landsbruket. Utviklingen er uunngåelig. Det er viktig at vi har klart for oss at den ikke er drevet fram av globale storaktører som vil ha en større del av kaka. De vil selvsagt forsøke å utnytte situasjonen. Men WTO handler faktisk om å gi fattige land bedre muligheter for å komme seg ut av fattigdommen.