Elendig leder – utrolig gründer

Skal vi tro flere ansatte er Øyvind Hagen i Bazar en elendig leder. Men som forlegger og gründer må han vær en naturbegavelse. Nå har kan kapret selveste prinsessen – vår alles Märtha Louise, og Bazar bare vokser, skriver redaktør Magne Lerø.

Når regnskapstallene for de store forlagene offentliggjøres, vil det nok vise seg at de har mistet flere av sine mest innbringende forfattere til mindre forlag. I dag forteller Dagens Næringsliv at Cappelen mister Märtha Louise til «kometforlaget» Bazar med Øyvind Hagen som eier. Tidligere har de mistet Anne Holt til Piratforlaget. Tilsvarende forfattertap kan de fortelle om også i Gyldendal og Aschehoug.

Cappelen forlag har drevet fram Märthe Louise som forfatter. Til sammen har de fem eventyrbøkene hun har gitt ut, solgt over 50 000 eksemplarer. Men det er først det siste året det for alvor har tatt av. «Hvorfor kongelige ikke har krone på hodet» solgte i fjor 30 000, og lanseres i disse dager på det amerikanske markedet.

Märthe Louise er en stor beundrer av Paulo Coelho, og i særdeleshet hans storselger «Alkymisten». Sammen med sin mann, Ari Behn, møtte hun Coelho da han var i Oslo for et par år siden. Coelhos bøker gis ut på Bazar, og Øyvind Hagen har nær kontakt med Coelho. Det kan være Coelho kan samarbeide med Märtha Louise på en eller annen måte, i det hun nå går i gang med. Det kan være forklaringen på at Hagen har greid å kapre Märtha Louise.

Märtha Louise skal være redaktør på en gigantisk boksatsing på fem bind med eventyr, som Bazar skal gi ut neste år. Tre personer er engasjert for å jobbe med prosjektet i to år. Eventyr fra hele verden skal få plass i bøkene, og lokale kunstnere skal illustrere. En slik bokserie kan ha store muligheter på det internasjonale markedet.

Øyvind Hagen drev en gang Ex Libris forlag, som flere ganger var i økonomisk uvær. Han solgte forlaget til Damm – og da med rettighetene til Harry Potter. Ingen visste da at disse var spesielt mye verd. Hagen angret bittert på at han flyttet over til Damm med seg og sitt. For fire år siden kastet han seg ut i forleggeriet på nytt. I år regner han med at forlaget vil omsette for 100 millioner kroner. Det skyldes ikke minst Coelhos bøker og bøkene til Dan Brown, der Vinci-koden er den mest kjente.

Øyvind Hagen har gründerens styrke og svakheter. Han har utvilsomt teft for det som selger, og han er i stand til å knytte sterke bånd til forfattere. Han ser ut til å være et strategisk naturtalent. Da han gikk i gang med Bazar bestemte han seg like godt for å starte opp både i Norge, Sverige og Danmark. Dermed skaffet han seg en posisjon i fremste rekke når det skal forhandles om de internasjonale bestselgerne. Med Hagen slår de store internasjonale agentene tre fluer i et smekk. Hagen har gjort Norden til et marked for dem.

Hvis vi skal tro flere av de ansatte, står Hagen til stryk når det gjelder ledelse. Han baserer seg på å ha mye i hodet og lite på papiret, og ser ikke ut til å være særlig oppdatert på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det har endte med at flere nøkkelmedarbeider har sluttet, og de har lite pent å si om Hagen som sjef. Men forleggeri kan han.

De dominerende aktørene i bokbransjen får en stadig tøffere konkurranse fra nye forlag som drives fram av mennesker med gründerens egenskaper. Erling Kagge i Kagge forlag fungerer som trekkepapir på kjendiser som vil forsøke seg som forfattere. Nå satser han også på skjønnlitteratur.

Anders Elgurén slet de første årene med Pantagruel forlag, men så traff han med en røykelsuttbok som gikk i titusener, og en kokebok fra Bagatelle. Siden fikk han fatt på Anne Holt, som igjen førte til at Piratforlaget ble etablert med Elgurén som deleier.

Det ville ikke vært mulig å slå igjennom i musikkbransjen, innen tv eller i avisbransjen slik disse gründerne har gjort. Her er det utviklet barrièrer som er tunge å komme over. Nøkkelen for bokgründerne ligger i å få kjente forfattere til å melde overgang, eller å få overtale kjendiser til å skrive en bok med et stort salgspotensial.

Når små forlag har kunnet ta opp kampen med de store, skyldes det både manglende omstilling i de etablerte forlagene, og at rammebetingelsene i bokbransjen har vært i endring. Det vil neppe skje at gründertyper med en forlegger i magen vil slå seg fram på sammen måte som Kagge, Hagen og Elgurén har gjort de siste fem årene. Hver på sin måte har de inntatt strategiske posisjoner, der de oppnådde viktige konkurransefortrinn. Nå varsler også Piratforlaget at de vil melde seg inn i Den norske Forleggerforening. Dermed velger også de å tilpasse seg de felles konkurransebetingelsene som gjelder i bransjen.

De store forlagene må sørge for å få mer dynamikk internt. I for stor grad har de blitt værende i sine posisjoner. Nå utfordres de av gründerne. Det betyr at de må ut på gater og steder og hente inn forfattere som har noe de vil formidle, og som mange nok synes er interesant nok å lese.