Halvorsen i «avSVisert» finansutgave

Som finansminister må Kristin Halvorsen operere fullstendig i tospann med Jens Stoltenberg. Det gis ingen rom for markering av SV. Det blir regjeringens syn morgen, middag og kveld – selvsagt, men uvant for SV, skriver redaktør Magne Lerø.

Så langt har det ikke sluppet ut noen bomber fra regjeringsforhandlingene på Soria Moria. Det ble lekket ut passe mengder til mediene i går kveld. Og de rød–grønne er nok tilfreds etter å ha sett dagens aviser der de kan lese at her er ingen vinnere eller tapere. De tre partiene ser ut til å ha maktet å balansere seiere og tap i forhandlingene. Nå er de i gang for fullt med å selge inn det regjeringsgrunnlaget som er lagt. Den tyngste salgsjobben er det nok SV som har. SV må bytte ut makt og legge vekk mange meninger. De befinner seg for første gang i maktens sentrum, hvor det ikke spørres om hva SV mener, men hva regjeringen vil gjøre. Med henholdsvis fire og fem representanter i regjeringen, vil SV og Sp få gode muligheter til å sette sitt preg på politikken. Det er med fryd og frykt SV inntar regjeringskontorene på mandag.

De har allerede tatt fatt på sine første hverdag – i dag melder NRK om at det er satt strek over det første store SV-løftet. Det blir ikke makspris på 1000 kroner for plass i barnehagen neste år. Dette svir i SV. Men de får ta det som trening. Det kommer løftebrudd som vil svi mer etter hvert.

Det ligger an til at Åslaug Haga skal få ansvar for kommuner og distrikter. Sp får her muligheter til å innta en mer offensiv holdning enn det som har preget Bondevik-regjeringen. Men WTO-forhandlingene kan komme til å ødelegge alt for den distriktsvennligheten Sp ønsker å stå for. Sp har liten mulighet for å påvirke resultatet av disse forhandlingene. WTO-toget er satt i bevegelse. Det kan ende med femti prosent kutt i tollen på landbruksvarer. Det vil gå hardt ut over den norske bondestanden. Men regjeringen vil ikke la være å følge opp WTO-avtalen, uansett hva resultatet blir. Det vil Ap sørge for.

Når Kristin Halvorsen har valgt å bli finansminister, er det en konsekvens av at SV nå søker makt framfor markeringer. Med Halvorsen som finansminister topper de laget, og gjør det klart for alle og enhver at SV har som ambisjon å sette sitt preg til alt regjeringen foretar seg og ikke bare på de områder de får tildelt i form av ministerposter. Her får det bære eller briste. Men prisen SV må betale er en «avSVfisering» av sin leder. Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg må være enige i alt utad. Finansministerstillingen gir stor makt på overordnede politiske spørsmål, men den gir ikke rom for egenmarkeringer på samme måte som fagstatsrådene.

En finansminister har stor makt, men en finansminister for et parti som er i mindretall, har ikke større makt enn det flertallet vil gi en. Det er Ap som har flertall i regjeringen. Når det gjelder de store linjer i politikken, vil Ap ha styringen. Jens Stoltenberg vil sannsynligvis også sørge for å ha en av sine egne plassert i den politiske ledelse i Finansdepartementet, slik at han har full innsikt også i de vurderinger som til enhver tid gjøres på ulike nivå i embetsverket. Jens Stoltenberg har selv vært finansmininister og kan spillet.

Med Kristin Halvorsen som finansminister, vil SV demonstrere at de er i stand til å styre landet. Men Kristin Halvorsen kommer til å møte seg selv i døra oftere enn noen annen i regjeringen.

De har ikke laget et alternativt budsjett på Soria Moria. Selvsagt har de hatt med seg kalkulator, men de vet ikke helt hva alt de har blitt enige om vil koste. Nå må de arbeide på spreng med konsekvensberegninger.

Selv om Norge går som det griner for tiden, blir det nok «nei, det har vi ikke kunnet prioritere i denne omgang» å høre fra Kristin Halvorsen.

Det er spesielt arbeidskrevende å være finansminister. Det er vanskelig å kombinere denne stillingen med å være partileder. Mediene har skrevet at Halvorsen kan komme til å trekke seg som partileder i denne stortingsperioden. Det kan være en god strategi. SV må regne med stor regjeringsslitasje. Når Kristin Halvorsen nå skal gi Jens Stoltenberg «beskjed» om hvem hun vil ha i regjering, kan det være hun legger opp til at den som bør overta leververvet etter henne bør med i regjeringen.