Jan Oksum er på offensiven og legger Union bak seg. De rød–grønne får nå papirfabrikken i Moss i fanget. Her må det mye verktøy og penger til for å hindre at 330 mister jobben, skriver Magne Lerø.

Etter et tredje kvartal der konsernsjef Jan Oksum har satt norgesrekord i å få politikere på nakken, kunne han i det minste i går legge fram tall som var bedre enn det analytikerne hadde forventet.  Et resultat på 177 millioner er omtrent 70 bedre enn forventet, og 17 millioner bedre enn på samme tid i fjor.

Men Norske Skog-sjefen er ikke fornøyd. Han frykter høyere priser på energi, en høyere kronekurs som følge av renteoppgang og et prispress som følge av for høy kapasitet både på Europa- og verdensplan.

Etter at Jan Oksum gjorde det klart at Union i Skien ville bli lagt ned, er han blitt framstilt som en av landets mest brutale, uansvarlig og særdeles profitthungrig konsernsjefer. Opinionen vil ha det til at han nedlegger lønnsomme bedrifter kun i håp om å tjene noen kroner ekstra. I første fase fikk Oksum støtte både fra NHO og næringslivsledere. Etter at vedtaket var fattet, ble han kritisert fra næringslivshold for at han hadde bidratt til å skape et negativt bilde av næringslivet. Til og med markedsliberalisten Kåre Valebrokk, som i første fase forsvarte Oksum hundre prosent, skrev etter slaget i Aftenposten at nedleggelsen av Union ikke hadde skjedd på riktig måte. Andre mente at han burde ha maktet å få de ansatte med på nedleggelse. Og alle var enige om at han burde ventet til over valget med å gå for nedleggelse. Det var ingen som var «for Oksum» for noen uker siden. Nå kan Jan Oksum komme til å styrke sin stilling og møte mer forståelse for beslutningen om å stenge dørene ved Union. Det vil skje dersom den positive resultatutviklingen fortsetter. Både politikere og opinionen har forhåpentlig merket seg at papirkonsernet Stora Enso i Finland skal si opp 2300 ansatte ved å stenge papirfabrikker i Frankrike, Finland, Sverige og i USA på grunn av overkapasitet.

De enhetene som stenger nå, har ikke oppnådd de økonomiske resultatmålene som er satt, og de vil neppe klare det i fremtiden, sier konsernsjef Jukka Härmälä i Stora Enso. Det er omtrent som å høre Jan Oksum. Abitibi Consolidated, selskapet som solgte halvparten av Pan Asia til Norske Skog, Svenska Celluloseaktiebolaget SCA reduserer også sin produksjon.

Jan Oksum har lagt Union bak seg. Han har vært i Asia og åpnet Heibei-fabrikken i Kina, en av verden største papirfabrikker, og blar opp 4 milliarder for å sikre seg hundre prosent av PanAsia. Han setter alle kluter til for å levere – ikke til norske politikere, opinionen eller skogeierne, men til aksjonærene. De vet hva de vil ha tilbake for å ha aksjer i Norske Skog, og Jan Oksum vet det.

Politikerne kan få nå få i fanget en annen papirfabrikk som har alle ingredienser for at de rød–grønne kan få demonstrere sin nye giv i industripolitikken. Fremtiden for 330 ansatte ved Peterson-konsernets fabrikk i Moss er truet. Konsernsjef Martin Dombestein har søkt Statens Forurensningstilsyn om fem års utsettelse på kravet om et nytt renseanlegg til 155 millioner kroner. Fabrikken drives i dag med underskudd. Det spørs om eierne vil ta kostnadene med et renseanlegg når det vil forverre driftsresultatene ytterligere.

Ledelsen og ansatte har kravlista til de rød–grønne klar. De vil ha utsettelse av renseanlegget, flytting av jernbanesporet bort fra fabrikkområdet for å spare 20 millioner ved etablering av nytt renseanlegg, lavere energiavgift og en mer forutsigbar avgiftspolitikk.

– Vi har store forventninger til at den nye regjeringen kjenner sin besøkelsestid. De har jo vært veldig tydelig på at de vil legge forholdene til rett for industrien, sier konsernets toppsjef Martin Dombestein til Aftenposten.

Så nå må industriminister Odd Eriksen fram med verktøykassa si.  Miljøvernminister Helen Bjørnøy kan komme til å måtte be finansminister Kristin Halvorsen om å trylle fram noen millioner ekstra til fabrikken, slik at de slutter å forurense miljøet.

Papirfabrikken i Moss kan bli en prøvestein på om de rød–grønne mener alvor med sin parole om en helt ny industripolitikk. Det kan i alle fall ikke bety fabrikker som forurenser.