NHO-Bergesen som lønnspopulist

Det får så være at SV og Sp forsøke å score noe billige poeng med å protestere mot økt lønn til politikerne. Men NHO-sjef Finn Bergesen jr. bør ikke gi seg småligheten i vold og opptre som lønnspopulist, skriver redaktør Magne Lerø.

For at Stortinget ikke hvert eneste år skal ende opp i en lønnsdiskusjon, har de utnevnt en kommisjon som i realiteten fastsetter lønningene. Her sitter tidligere Riksmeglingsmann Reidar Webster, professor Fredrik Engelstad og lagdommer Regine Ramm Bjerke. Kommisjonen legges opp til at stortingsrepresentantenes lønn neste år skal økes med 3,9 prosent til 589 000 kroner, regjeringsmedlemmene med 4,3 prosent til 873 000 kroner og statsministerens lønn økes med 4,8 prosent til 1 071 000 kroner i året. Dette er i tråd med lønnutviklingen ellers i samfunnet. Forslaget virker klokt og avbalansert.

I nasjonalbudsjettet regner man med en lønnsøkning på mellom 3 og 3,5 prosent neste år. SV og Sp har nå funnet ut at de ikke kan være med på å øke politikerlønningene over den lønnsøkningen vi forventer folk flest får. Nestlederen i Aps stortingsgruppe, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, og stortingspresident Thorbjørn Jagland mener Stortinget har overlatt til en kommisjon å fastesette lønningene. Dersom Stortinget begynner å overprøve anbefalingene fra kommisjonen, er det ikke noe poeng med en kommisjon.

Sp og SV bør klare å innse at om man overprøver en slik kommisjon, har man i realiteten opphevet ordningen. Hvem gidder å sitte i en kommisjon som ingen bryr seg med? Da er det bare å overlate saken til Statistisk Sentralbyrå som lager prognoser for forventet lønnsvekst.

Dagens Næringsliv skriver at statsministeren har fått en lønnsøkning på 137 prosent de siste elleve årene, mens industriarbeiderne har økt sin lønn med 60 prosent. Stortingsrepresentantenes lønnsøkning utgjør 91,9 prosent og statsrådene har fått økt sin lønn med 107 prosent de siste elleve årene.

Dette er jo som det skal være. Vi har bak oss et tiår der ledere over hele linja har fått økt lønn. Både i stat og kommune har man innsett at det er nødvendig å øke lederlønningene for å få dyktige nok fagfolk til å påta seg lederansvar. Fremdeles ligger lederlønningene i det offentlige betydelig under det man betaler ledere i næringslivet.

Vi har også vært opptatt av å heve lønningene til stortingsreperesentatene slik at lav lønn ikke holder mange tilbake for å stille til valg til Stortinget. 589 000 er ingen høy lønn i dag. Mange ledere i stat og kommune tjener bedre.

At LO-leder Gerd-Liv Valla rykker ut med beskjed om at det kan bli vanskelig å få i land et moderat lønnsoppgjør dersom politikerne bevilger seg mer lønn enn folk flest, er ikke uventet. Hun tjener selv betydelig mer enn en stortingsrepresentant, og det kan jo diskuteres om det er riktig at LO-sjefen skal tjene nesten det firedobbelte av det en del av LOs medlemmer tjener. LO holder seg dessuten med jurister som tjener nesten det dobbelte av det statsministeren har i årslønn.

Men hvorfor i alle dager hiver Finn Bergesen jr seg på populisttoget? NHO kan da umulig mene at statministeren ikke skal tjene 1 071 000 kroner? Og mener NHO at vi lønner stortingsrepresentantene våre for høyt? Vil NHO avskaffe ordningen med at en kommisjon fastsetter lønningene til politikerene? Mener han at det er Statistisk Sentralbyrå som skal avgjøre hvor stor lønnsøkning statsministeren skal få? Velferdsalliansen vil gjerne ha et medlem i kommisjonen. Vil NHO også være med?

– I en situasjon hvor renten er på vei opp, og det manes sterkt til måtehold, er det klart dette er et dårlig signal. Myndighetene sier lønnsveksten bør være 3,5 prosent. Da er det en motsigelse at man legger opp til en annen lønnsvekst for seg selv, sier Bergesen jr til DN og VG. Betyr det at NHO i år vil offentlig kritisere toppledere i næringslivet som får en lønnsøkning ut over 3,5 prosent neste år.

Finn Bergesen har meldt pass i forhold til en prinsipiell refleksjon over hva politikerne bør tjene. Han burde sagt at vi bør øke lønningene så pass for å få flere god ledere til å satse på politikken og jobbe i forvaltningen. Men han driver det dessverre ikke lenger enn til bekymringer over signaleffektene.

Det ser ikke ut til at SV og Sp vil få flertall for i praksis å avsette kommisjonen. Vi tåler utmerket godt den signaleffekten det ligger i at stortingsrepresentantene skal tjene 589 000 kroner neste år og statsministeren litt over en million.<+>