I SV trenger de et treningsopplegg for støtte til egne ministere som må stå fram og forsvare vedtak som ikke er helt slik SV ville hatt det. Det kommer Helen Bjørnøy til å trenge, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er ingen vernetid for nye statsråder, selv om de overtar et departement der de kjenner de sakene de får ansvaret for temmelig dårlig. Det har miljøvernminister Helen Bjørnøy fått erfare.

– Det er veldig, veldig trist at regjeringen ikke fikk stanset utbyggingen av Hattebergvassdraget. En arbeidsulykke, sier miljøpolitisk talskvinne i SV, Heidi Sørensen, til Aftenposten i dag. Hun tar riktignok sin del av skylden for at SV ikke har fått med seg at miljøvernminister Knut Arild Hareide sa ja til utbygging kort tid før han gikk av. Norges Naturvernforbund varslet imidlertid om muligheten for å omgjøre vedtaket åtte dager før fristen gikk ut. Bjørnøy forsvarer seg med at hun ikke hadde tid nok. Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet mener imidlertid at Bjørnøy har sovet i timen.

– Hun sov i timen til tross for at vi vekket henne åtte dager før. Hun må ha sovnet igjen, sier Haltbrekken. Bjørnøy hevder det var umoralsk og uanstendig av Hareide ikke å varsle henne om at dette var en kontroversiell sak.

Den slags anklager mot forgjengeren er en nybegynnertabbe. Det er ikke meningen at en den som forlater statsrådskontoret skal legge igjen en liste over vanskelige politiske saker og gode råd om hva man kan foreta seg hvis man vil gjøre om på det den avgåtte regjeringen har bestemt.

Vi tror på Bjørnøy når hun sier at det ikke var tid. En ny politisk ledelse kan ikke prioritere alle saker i løpet av noen få uker. Ellers viser denne saken at SV ikke har mye å gå på når ikke ens egne statsråder leverer som forventet.

Bjørnøy blir i disse dager også kraftig kjørt av opposisjonen for vingling i spørsmålet om staten skal kjøpe den 146 000 mål stor eiendommen på Finnmarksvidda som er lagt ut for salg. Hun har tidligere avvist et slikt kjøp, men i Stortingets spørretime i går var hun ikke så avvisende. Det er nok delte meninger internt om saken. Kjøper man en liten badestrand på Bygdøy for 30 millioner kroner, skapes det selvsagt forventninger om at man blar opp hundre millioner for en stor bit av en naturperle på fjellet.

I en debatt med Børge Brende (H) på NRK, hevdet Bjørnøy at Brende opptrer «patetisk». Det var heller ingen heldig uttalelse. Hun fikk til svar at en statsråd skal være varsom med å drive med den typen karakteristikker av Stortinget, og at det vitner om at den saklige argumentasjonen er tynn.

Helen Bjørnøy har utvilsomt kommet skjevt ut, men ikke verre en at hun greit kan rette opp kursen. Det er krevende å overta som minister for et område der engasjementet både innad i eget parti og hos interessegrupper er meget sterkt. Følelsene er sterke. Og dette har Bjørnøy god greie på. Hun har i en årrekke arbeidet i sammenhenger der følelsene svinger og frimodige karakteristikker hagler. Men det kan nok bli en ny erfaring å bli gjort til skyteskive, slik en miljøvernminister i denne regjeringen må regne med å bli.

Problemet i fortsettelsen vil være at hun ikke kan regne med å få gjennomslag for sitt miljøsyn i regjeringen i saker som går ut over hennes eget ansvarsområde. Hun vil tape mot industri- og oljeinteressene.

Den siste uken har vist at hun står overfor usedvanlig store utfordringer når det gjelder å manøvrere i vanskelige farvann. Slik sett hadde det vært en fordel å ha plassert en politisk ringrev i en såpass krevende posisjon. Det avgjørende for Helen Bjørnøy vil være at hun i praksis får rom for sitt engasjement, at hun makter å sette noen gode politiske miljøsaker på dagsordenen og kjempe disse igjennom til seier. I SV ser det ut til at de må trene seg opp til å gi støtte til sine ministere som må stå fram og forsvare vedtak som ikke er helt slik SV ville hatt det. Det har vært en tøff uke for Helen Bjørnøy – det blir nok tøffere etter hvert.