Styreleder Magnus Stangeland bør solidarisere seg med Monica Kristensen Solås og trekke seg. De har gjort en for dårlig jobb begge to. De er begge realitetsforvirret, og bør forstå at det er best for Redningsselskapet om de pakker sammen, skriver redaktør Magne Lerø.

President Magnus Stangeland i Redningsselskapet har stått fram som Monica Kristensen Solås’ lojale forsvarer i alle tumultene hun har viklet seg inn i det siste året. I går suspenderte han henne fra stillingen som generalsekretær. Kristensen Solås svarer med full krig. Hun har sagt nei til sluttpakke og sier suspensjonen er basert på løgn. 6. desember planlegger landsstyret i selskapet å gi henne sparken.

Det blir imidlertid langt fra noen plankekjøring i styret. Styremedlem Gunnar Knudsen sier til Aftenposten i dag at han vil forsvare henne.

– Vi i styret må ta et vesentlig ansvar for alt som har skjedd. Hun har ikke gjort annet enn det styret hele veien har pålagt henne å gjøre. Vi har aldri gitt henne negative kommentarer i styresammenheng, sier Knudsen. Han hevder at styret er delt på midten når det gjelder suspensjonen av Kristensen Solås. De som var imot suspensjonen la på røret før avstemning. Se det.

Magnus Stangeland sier til VG at han ikke vil svare på om han har tillit til Kristensen Solås. Men han får seg til å si at det er små muligheter for at hun kan fortsette som generalsekretær. Det er ikke hverdagskost at en styreleder klarer å surre såpass i en konflikt med daglig leder. Dette kan ikke tolkes på andre måter enn som en oppsigelse.

Monica Kristensen Solås har etter hvert mistet tillit blant ansatte og tillitsvalgte. Hun innser dessverre ikke at hun med sin lederstil og mange uheldige disposisjoner er blitt et så stort problem for Redningsselskapet at hun ikke kan fortsette. Det beste er at landsstyret neste tirsdag sier henne opp. Om man har saklig grunn for oppsigelse i juridisk forstand, er ikke godt å si. Det måtte da være at Stangeland får rett i at den versjonen hun har presentert for landsstyret når det gjelder overvåkning av ansatte via e-post, ikke samsvarer med de faktiske forhold. Når Kristensen Solås får tenkt seg om, vil hun nok godta en sluttavtale framfor å føre sin sak for fulle hus i retten. Redningsselskapet er heldige hvis de kommer ut av det med å betale en årslønn. Det kan fort koste mer.

Da Kristensen Solås ble sykemeldt for to måneder siden, tauet Magnus Stangeland inn Kjell L. Brevik som fungerende generalsekretær. Han har uttalt at han skal rydde opp. Dette er blitt oppfattet som om han skal rydde opp etter Kristensen Solås. I VG kritiserer han Kristensen Solås offentlig for å ha lest ansettes privat e-poster. Til Aftenposten sier han at Redningsselskapet nå skal igjennom en ekstern granskning og ikke en intern, slik styret nylig vedtok. Det som kommer fram skal, ifølge Brevik, brukes til å «lufte skikkelig ut». Forvirringen om hva som skal granskes, luftes og ryddes opp i, synes ingen ende å ta.

Styremedlem Gunnar Knudsen sier til Aftenposten at han er blitt skeptisk til Brevik og at ansettelsen av ham var et hastverksarbeid.

Magnus Stangeland har ikke tillit fra de som representerer Nordland, Rogaland og Agder i Landsrådet. Han leder et styre som er splittet. I tillegg kommer alle problemene som situasjonen skaper blant de ansatte. Det beste Stangeland kan gjøre er å trekke seg, etter at styret har vedtatt å si opp Kristensen Solås. Da kan et nytt styre starte arbeidet med å finne en ny generalsekretær

Stangeland har også en moralsk plikt til gå sammen med Monica Kristensen Solås. Hun fortjener ikke hele skyllebøtta for det som har skjedd i Redningsselskapet det siste året. Han bør innse at han i samarbeid med Monica Kristensen Solås ikke har ledet Redningsselskapet på en tifredsstillende måte.

– De driver et menneske mot selvmord, sier hun til Dagbladet. Ved at flere i styret trekker seg, tar man ansvar og deler den smerte det er å ikke klare å skjøtte sitt ansvar og løse sin oppgave på en god måte. Denne saken er et eksempel på at styret og daglig leder sammen må ta ansvar ved å trekke seg. Andre kan gjøre jobben betydelig bedre enn de klarer i den situasjonen som er oppstått.