Politikere uten kirkekontroll

Når politikerne nå tar til orde for å oppløse statskirken, må det bety at de mister kontrollen over hvordan Den norske kirke utvikler seg. Det er jo meningen, skriver redaktør Magne Lerø.

KrFs leder Dagfinn Høybråten sier til NRK i dag at partiet vil gå inn for å oppløse statskirken. KrF ønsker imidlertid ikke at Den norske kirke skal få en særstilling og ikke sidestilles med alle andre kirkesamfunn. Vi har tross alt en om lag fem hundreårig tradisjon med en statskirke her i landet. Den norske kirkes eget statskirkeutvalg og det offentlige statskirkeutvalget, som om kort tid avslutter sitt arbeid, konkluderer på samme måte. Alt tyder på at det vil bli et flertall på Stortinget for å avvikle statskirken. Noen politikere er imidlertid betenkt.

– Jeg frykter en kirke som blir smalere og mer konservativ, en kirke der folk vil begynne å tvile på om de tror nok til å være et fullverdig medlem, sier stortingsrepresentant Inger Enger (Sp) til NRK. Derfor vil hun bevare statskirken omtrent slik vi har den. Hun er særlig opptatt av at regjeringen må få utnevne biskoper. Hvis kirken selv skal utnevne biskoper, frykter Enger at biskoper som Gunnar Stålsett ikke vil bli utnevnt.

Sp kan komme til å framstå som statskirkens varmeste forsvarer. Det er nok mange innad i Ap som vil beholde statskirken med omtrent samme begrunnelse, men de prinsipielle statskirketilhengerne vil nok sørge for at Ap rydder opp og trekker et skille mellom stat og kirke. Sp har også tatt til orde for en folkeavstemning. Dette har kirkeminister Trond Giske vendt tommelen ned for.

Heller ikke alle i KrF er like begeistret for å avvikle statskirken. De frykter det kan føre til at kristen tro får en svakere stilling i barnehager, skole og samfunn. De innser imidlertid at en slik utvikling ikke lar seg stoppe med henvisning til at vi har en statskirke. Argumentert har mistet sin kraft. Statskirken framstår som en anakronisme.

Politikerer kan forsøke å styre kirker og kirkesamfunn ved å vedta lover som man pålegger kirkesamfunnene å følge. Likestillingsminister Karita Bekkemellem vil tvinge Frelsesarmeen til å akseptere homofilt samboende offiserer. Det får hun ikke kultur- og kirkeminister Trond Giske med på. Han vil ikke havne i en bitter strid om religionsfrihet.

Politikerne kan også forsøke å styre kirken ved fortsatt å beholde pengesekken. I praksis vil det imidlertid være vanskelig for politikere å blande seg inn i hva et trossamfunn skal bruke pengene til.

Inger Enger kan ha grunn til å frykte at kirken kan framstå som mer konservativ om båndene til staten løses opp. Hun får imidlertid trøste seg med at kirken også er et barn av sin tid. Man påvirkes av det samfunnet man er en del av. Det er mulig det ville tatt noen lenger tid å komme dit Den norske kirke er i dag er når det gjelder synet på homofili, dersom biskoper som Rosemarie Köhn og Gunnar Stålsett ikke var blitt utnevnt. Ønsker man full religionsfrihet får man leve med det.

Hvordan ansvar og myndighet mellom kirke og stat skal ordnes, har vi god tid til å finne ut av. Det må imidlertid ikke reises tvil om at når statskirken avvikles, så betyr det at politikerne både på nasjonalt og kommunalt plan skal miste kontroll over utviklingen i Den norske kirke. Det mest spennende i debatten framover vil være om kirken selv samler seg om hvordan de vil ha det.