Dagsavisens karakterbok til regjeringen preges for mye av populisme og mangel på realisme, og det gis for dårlige karakterer til de statsråder som vil ha omstilling selv om det er upopulært, skriver redaktør Magne Lerø.
Dagsavisens politiske redaksjon deler i dag ut karakterbok til alle medlemmene i Jens Stoltenbergs regjering. Noen karakterer er rettferdige. Svakheten med karaktergivningen er at den har et populistisk drag og preges av Dagsavisens velvilje til den sittende regjeringen. Det gis ikke kreditt for statsråder som innser behovet for endringer og som ikke vil høste popularitet hos velgerne.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre og samferdselsminister Liv Signe Navarsete får en sekser. Det fortjener Gahr Støre. Han var ikke før kommet ut fra slottet før han agerte og uttalte seg som om han hadde vært utenriksminister i en liten mannsalder. Kunnskapsrik, tydelig, engasjert og reflektert. Befolkningen kvitterte i en meningsmåling med å føre ham øverst på listen over hvem man hadde størst tillit til. Vi fikk unektelig et inntrykk av at Gahr Støre opererer i en klasse over Jan Petersen. Det fikk vi ytterligere bekreftet denne uken under WTO-forhandlingene i Hong Kong. Gahr Støre er trukket inn i de innerste sirkler og har fått ros fra andre land for den rollen han har spilt. Vi er i ferd med å få en utenriksminister av internasjonal klasse. Han vil nok også klare å turnere den misnøyen mot linjen i utenrikspolitikken som utspillsprodusentene i SV etter hvert vil bidra med.
Liv Signe Navarsete har så langt stått for den mest synlige omlegging av politikken. Hun har fått avsatt Randi Flesland, startet en prosess rundt Avinor som ingen vet hvor ender, reversert jernbaneprivatiseringen og utsatt Postens monopol. Hun fortjener ikke 6 for å sette bremsene på, selv om det er upopulært. Hun har ikke kommet med klare tanker om hva hun vil med Avinor, jernbanen eller posten. Vi tviler på om Navarsete vil beholder sekseren når hun sitter med disse sakene i fanget og må bestemme seg for veien videre.
Miljøvernminister Helen Bjørnøy og kunnskapsminister Øystein Djupedal får en toer. Når hele Gauskurven skal tas i bruk, er det ikke noe å si på det. Helen Bjørnøy har utvilsomt hatt store begynnervansker. Dagsavisen peker imidlertid på at ambisjonene er store og at hun kan bli regjeringens svar på den stygge andungen. Bjørnøy har nok et potensial som politiker, men oljeentusiastene i regjeringspartiene vil nok sørge for at en SV-er med miljøansvar ikke når svanestatus.
Det er lettere for Djupedal å komme seg opp av gropen. Han står øverst på Kristin Halvorsens prioriterinsliste for hvem som skal få mer penger å rutte med framover. SV har ikke råd til å mislykkes på det området Djupedal han fått ansvaret for. Djupedal må lære seg å prate mindre og handle mer. Han har mye politikk i magen, men som statsråd må man bruke hodet mer enn han har gjort i høst.
Nærings- og handelsminister Odd Eriksen har vi ikke merket mye til. En treer er greit. Dagsavisen gir også arbeids- og sosialminister Bjarne Haakon Hanssen en treer. Ifølge avisen er det negativt at han har skapt uro rundt tjenstedirektivet, sykelønn og Afp-ordningen. Det er det all mulig grunn til. Også de rød–grønne må våge å starte diskusjonen om omprioriteringer på velferdssektoren. Hanssen burde fått kreditt for at han våger å utfordre. Han fortjener en femmer.
Trond Giske ble en budsjettvinner, og har markert seg som en handlekraftig kulturminister. Han kan det politiske håndverket og fortjener en femmer. Det samme gjelder kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. Sp kan regjere, og deres statsråder kommer godt ut av det. SV sitter fortsatt på regjeringsskolebenken.
Regjeringens mektigste, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, får begge fire. Det kan vel også sies å være en snittkarakter for regjeringen, hvis man vil se det fra Dagsavisens velvillige ståsted. På de siste meningsmålingen har imidlertid de rød–grønne mistet flertallet. Det trenger de ikke bekymre seg for.
Dagsavisen gir Stoltenberg et minus for at han sådde tvil om regjeringens flaggsak, full barnehagedekning kan nås i 2007. Hvorfor man gir minus for å vise realisme, er ikke godt å forstå. Det er realisme det kommer til å handle om framover. Ingen forstår det bedre enn Stoltenberg. Etter hvert vil de også forstå det bedre i Dagsavisens politiske redaksjon.