Ordprodusentene i SV må være fornøyd. Halve verden vet om at de vil boikotte Israel. Når det gjelder offisiell politikk, er ingen lenger i tvil om at SV blir et haleheng til Ap og Jonas Gahr Støres israelsvennlige politikk, skriver redaktør Magne Lerø.
I tretti år har SV vært opptatt av å komme klart og tydelig til orde i den utenrikspolitiske debatten. SV har ofte framstått som reneste mitraljøsen når det gjelder klare standpunkter i innfløkte utenrikspolitiske spørsmål. Boikott av israelske varer føyer seg inn i denne rekken. Etter Kristin Halvorsens støtte til aksjonen – og helomvending med beklagelse to dager etter – kan i alle fall ordprodusentene i SV glede seg over at de aldri har nådd lenger ut i opinionen med en aksjon. SVs boikottaksjon har funnet veien inn i mediene verden over. Og i Dagsnytt i dag kan lederen i SVs ungdom, Anders Hærning, glede seg over at han får anledning til å kritisere Israels okkupasjonspolitikk, oppfordre til appelsinboikott og kritisere statsministeren og utenriksministeren for at de er feige som ikke tar klar avstand til den politikken Israel fører. På ordplaner har SV all mulig grunn til å være fornøyd. Derfor er det neppe noen grunn for partiet til å avblåse boikottaksjonen. LO vil riktignok ikke være med. Gry Larsen, rådgiver for Jonas Gahr Støre, sier hun heller ikke vil være med på boikotten. Avbryter de aksjonen, frykter de vel at Jonas Gahr Støre sender en nytt brev til Israel og til Condoleezza Rice.
I de politiske realiteters verden har SV demonstrert sin avmakt, og det på utenrikspolitikkens område som alltid har vært et kjerneområde for SV. Jonas Gahr Støre har ikke latt anledningen gå fra seg til å gjøre det klart hvem som definerer hva som er regjeringene utenrikspolitikk. Han har gjort det klart at SV er med i en regjering som er «venn av Israel». Han har skrevet brev til USA og Israel, og gjort det klart at Norge har en finansminister som sier ting hun ikke bør si. Han har ordlagt seg slik at selv Kåre Willoch stiller spørsmål ved om han måtte gå så langt i sin støtte til Israel.
– Norge er en venn av Israel. Vi har vært det siden Israel ble opprettet, sier Gahr Støre til Klassekampen. Det er jo omtrent som å høre israelsvennen Haakon Lie.
Denne gangen kan ikke Kristin Halvorsen forsvare og forklare seg med at hun tok for mye «Møllers tran». Hun må bare konstatere at hun tok feil når det gjelder hva det innebærer å være medlem i en regjering. Det er enda mer alvorlig enn hun hadde forestilt seg. Her er dobbelt bokholderi umulig. Nå er hun tvunget til å være på linje med Jonas Gahr Støre. Halvorsens lyst til å uttale seg om utenrikspolitiske spørsmål er nok betraktelig redusert. Nyanser mellom det Gahr Støre og hun sier, vil i mediene bli utlagt som om Gahr Støre på ny setter Halvorsen på plass. Halvorsen må vise full lojalitet. Det vil selvsagt provosere venstresiden i SV. Halvorsen må nå satse på at Ap og Sp kommer SV såpass i møte at det ikke blir et flertall i partiet for å bryte ut av regjeringen. Kristin Halvorsen vil nå bare følge ett spor: regjeringens politiske linje, med mindre hun på forhånd får klarsignal for å mene noe annet. Det kommer ikke til å skje i forholdet til andre land.