Hans Geelmuyden bør ha en flau smak i munnen for å ha fakturert Redningsselskapet to millioner kroner for informasjonsrådgivning. Selskapet havnet i en kommunikasjonsmessig katastrofe, skriver redaktør Magne Lerø.

Redningsselskapet har betalt 2 millioner kroner til Hans Geelmuyden for informasjonsrådgivning, skriver Aftenposten. Det er ikke til å tro. Geelmuyden er en av våre mest profilerte informasjonsrådgivere, som flere ganger har kritiserte organisasjoner som kommer i krise for ikke å søke profesjonell hjelp. I fjor kritiserte han Høyres valgkamp, KrFs profilering, Statoils reklamekampanje, Kjell Inge Røkkes strategi i tilknytning til sertifikatsaken og regjeringens tsunami-rapport. Han ga også informasjonsavdelingen i Statoil det glatte lag for deres håndtering av korrupsjonsskandalen som førte til at Olav Fjell måtte trekke seg. Hans Geelmuyden har det med å være stor i kjeften. Den jobben han har gjort i Redningsselskapet, viser at han ikke er like storslagen i egen praksis.

Det siste året har Redningsselskapet framstått som en kommunikasjonsmessig katastrofe. Hva slags råd Hans Geelmuyden kan ha gitt, er en gåte. Ut fra resultatet å dømme, har han gjort en slett jobb. Redningsselskapet har en informasjonsavdeling med flere ansatte. Hos Geelmuyden Kise har taksameteret tikket og gått. I overkant av 2 millioner lyder fakturaen på.

Her har vi fått et eksempel på at informasjonsrådgivere er svindyre og at man kan havne i grøften uansatt hvor mye rådgivning man ber om.

Hans Geelmuyden bør ha en flau smak i munnen for at han har sendt en frivillig organisasjon en regning på 2 millioner kroner for råd som har gitt et elendig resultat. Det er all mulig grunn til å advare mot å tro at informasjonsrådgivere representerer et slags «sesam, sesam» når man havner i krise.

Bergens Tidende meldte i går at Monica Kristensen Solås ikke vil slutte i selskapet.

– Jeg vil ikke ta imot sluttpakke fra en humanitær organisasjon. For meg blir det helt feil å ta imot penger for å slutte i et selskap som baserer seg på innsamlede midler. Jeg vil arbeide, og gi noe tilbake for pengene jeg tjener, sier Kristensen Solås til Bergens Tidende. Men bruke 2 millioner kroner på rådgivning for hvordan hun skal komme seg ut av den krisen hun har skapt, er tydeligvis greit.

Kristensen Solås hevder at hun inngikk en uoppsigelig arbeidsavtale da hun sa ja til å bli generalsekretær i Redningsselskapet fra 2004. Hun skal ha blitt tilbudt nærmere to millioner for å slutte to år før åremålsstillingen går ut.

Magnus Stangeland skal ha gitt opp å få fjernet Kristensen Solås fra Redningsselskapet før han selv formelt trekker seg tilbake som president kommende lørdag.

Tre hovedtillitsvalgte som representerer majoriteten av de organiserte landansatte i Selskapet rykker i dag ut med et leserbrev der de bestrider at Kristensen Solås er ansatt på en kontrakt som ikke kan sies opp:

– Vi ønsker å si klart fra om at den beste innsatsen Solås kan gjøre for Redningsselskapet i dag er å holde seg unna organisasjonen, mener de tillitsvalgte. [Se Perspektiv & Debatt]

Det kommer til å bli nye runder med bråk og spetakkel om hun installerer seg på hovedkontoret igjen. På de fleste Redningsskøytene er hun imidlertid velkommen.

Styret i Redningsselskapet har saklig grunn til å si opp Monica Kristensen Solås. Men det har de fram til nå ikke våget. Det blir det nye styret som må ta en runde på om det blir mer bråk ved å ha Monica Kristensen Solås om bord eller om de skal sette henne på land for godt. En styreleder med kraft i klypa og is i magen, hadde nok gjort det klar for Monica Kristensen at hun måtte velge mellom sluttpakke eller rettssak. Men Redningsselskapet er ikke som andre selskap for tiden. Her flyter det meste. Fra neste uke av, får imidlertid et nytt styre muligheten til å rydde opp.