Jens Stoltenberg vil ikke la SV få vesentlig innflytelse på utenriks- og oljepolitikkens områder. Her vil han lytte mer til opposisjonen enn til SV. Når det gjelder skole og oppvekst vil SV etter hvert kunne vise til skikkelig gjennomslag, skriver redaktør Magne Lerø.

SV er egentlig det mest renskårne opposisjonspartiet på Stortinget. De mener noe annet enn det politiske flertall på utenrikspolitikkens område, de går lengst i å ville legge bånd på oljeaktiviteten av hensyn til miljøet, skriker høyest om sterkere statlig styring av næringsvirksomhet, advarer sterkest mot private løsninger og viser største raushet når det gjelder bevilgninger til de som de definerer som samfunnets svakeste. Det er ikke rart de har alvorlige problemer med å være i regjering og følge maktens spilleregler. Ukens turbulens rundt boikott av Israel og oljeutvinning i nord viser at SV sliter med å innse at de ikke vil få gjennomslag for sitt syn på de fleste av politikkens områder.

SV vil måtte bli et haleheng til Ap på utenrikspolitikkens område, i alle fall når det gjelder Norges offisielle linje. Den linjen Ap står for, har bred støtte i Stortinget. Ap vil ikke la SV få gjennomslag for at det skal føres en annen utenrikspolitikk enn det det store flertall i Ap og på Stortinget mener. 7–8 prosent av stemmene gir ikke SV vesentlig innflytelse på områder der de ikke har statrådsmakt.

Det samme gjelder på oljepolitikkens område. Det forventes forutsigbarhet fra norsk side. Vi er avhengig av samhandling med flere internasjonale oljegiganter for å sikre en effektiv og forsvarlig utnyttelse av de olje- og gassforekomstene vi rår over.

Denne uken antydet miljøvernministeren at man ikke kan ta for gitt at det blir gitt utbyggingstillatelse til Eni, selv om de har lett og funnet olje på Goliat-feltet. Eni har antydet at de vil stoppe leteaktiviteten dersom det sås tvil om det blir forbud mot å bygge ut. Et nei til utbygging vil nok medføre krav om en klekkelig erstatning. I Stortinget gjorde statsminister Jens Stoltenberg det i går klart at Eni har fått en lete- og utvinningstillatelse som er juridisk bindende. Men den formelle godkjenningen til å utvinne olje, får de ikke før de har innfridd de krav som myndighetene vil stille, for eksempel til null-utslipp, beredskap ved krise og kvalitetssikring i alle ledd. Det statsministeren sier, nær sagt i klartekst, er at miljøvernminister Helen Bjørnøy bare kan glemme å si nei til utbygging av Goliat-feltet av hensyn til miljøet. Og selvsagt må det være slik. Har man først fått ja til å lete, må man få hente opp den oljen eller gassen man finner. Hvis det var slik at vi ikke vil ha oljeaktivitet i et område av hensyn til miljøet, måtte vi ha gjort det klart før man ga letetillatelse. Jens Stoltenberg vil ikke ha noen vingling i utenriks- og oljepolitikken. Det er for viktig. Her foregår det delvis på bortebane. Skolepolitikken, for eksempel, utkjempes på hjemmebane. Her vil SV få betydelig gjennomslag for sin linje.

Når det gjelder Goliat har miljøvernministeren begrenset handlingsrom. Jens Stoltenberg sier at Eni skal få bygge ut. Helen Bjørnøy kan imidlertid komme opp med så strenge miljøkrav at Eni kaster inn håndkleet. Da får vi en interessant og viktig debatt om hvordan vi skal avveie oljeaktivitet i forhold til å ta vare på miljøet og sikre fiskeressursene i havet.

I Miljøverndepartementet jobber de nå med en helhetlig forvaltningsplan i nordområdene. Her kan Helen Bjørnøy komme opp med en plan der enkelte områder defineres som petroleumsfrie. Det betyr at det ikke skal letes på disse områdene. På NHOs årskonferanse gjorde Jens Stoltenberg det klart at han ikke ser for seg petroleumsfrie områder, men strenge regler som sikrer miljøet. Her kan nok SV oppnå noe. Ap må nok belage seg på å blinke ut et havområde der det i de neste fire årene ikke skal letes etter olje.