Mer etterlønn til statsråder

Ingen bør sutre og skrike over at statsråder som går av er sikret lønn i tre måneder. Det er jo vanlig for alle arbeidstakere. De bør ha sikkerhet for lønn minst et halvt år hvis de ikke har en ny jobb å gå til, skriver redaktør Magne Lerø.

VG har brukt kalkulatoren og funnet ut det er utbetalt 10 millioner i etterlønn til 19 statsråder, 28 statssekretærer og 24 politiske rådgivere. Å få avviklet 71 ledere for 140 000 kroner i gjennomsnitt for hver er meget rimelig. Tilsvarende avvikling i næringslivet ville i alle fall kostet fire ganger så mye.

Det er ikke uvanlig at en leder som må slutte, får en årslønn. Toppsjefer kan få både to og tre årslønner. Det er urimelig at tidligere statsminister Bondevik og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland ikke skal ha sikkerhet for lønn mer enn tre måneder etter at de har gått ut av regjeringen. Og om nå regjeringen skulle ryke, bør Helen Bjørnøy, som sa opp stillingen sin i Kirkens Bymisjon, få lønn i mer enn tre måneder. Det kan ta lengre tid å finne en ny jobb.

I dag er reglene slik at statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere automatisk får én månedslønn etter at de har gått av. Deretter kan de søke om to måneder til. Denne innvilges automatisk. De burde i alle fall hatt anledning til å søke om ytterligere fem måneder. Man kan bygge inn i avtalen at man skal stå til disposisjon for sitt parti i den perioden ut over en måned en mottar etterlønn.

Økonomirådgiver Carsten O. Five, som sjelden lar sjansen gå fra seg til å framføre et populistisk budskap og rakke ned på politikerne, sier til VG at det ikke er skattebetalernes jobb å finansiere ferieturer og tenkepauser for toppolitikerne. Hvorfor ikke? Hvis for eksempel Kristin Clemet etter fire år som statsråd tilbringer noen uker i syden før hun bestemmer seg for å hoppe på et nytt jobbtilbud, er det vel fortjent. Det går ikke an å være så trang og perspektivfattig som Carsten O. Five framstår som. Dette handler egentlig ikke om noe annet enn å bli fratatt arbeidsplikt i oppsigelsestiden. Og det er vanlig når man må slutte på kort tid.

Men den høyre hånden vet tydeligvis ikke hva den venstre gjør, når det gjelder avlønning av statsråder som går tilbake til Stortinget. De får dobbel lønn den første måneden. Det framgår av VG i dag at dette har ikke Siv Jensen (Frp) og Inge Rynan (SV) vært klar over. Dette vil nå bli tatt opp. Lars Sponheim sier avgått statsråder som går tilbake til Stortinget i realiteten har dobbelt jobb. Han har tidligere bedt stortingets presidentskap om å få fri fra Stortinget en måned etter at man går av som statsråd. Det ble ikke innvilget.

Her bør det ryddes opp. Det bør ikke utbetales dobbelt lønn. Det er rimelig at statsråder og statssekretærer som går tilbake til Stortinget får en måned fri. Det er en del etterarbeid som skal gjøres. Og politikerne kommer neppe til å ligge og late seg i fire uker. De kommer nok til å holde på en del med politikk og samfunnsnytting arbeid selv om de ikke er på Stortinget hver dag.

Politikerlønningene er et yndet tema, så også for Trygve Hegnar, som benytter anledningen til å minne om at mange av de som er på Stortinget ikke ville fått like godt betalt i det sivile liv. So what? Det er da godt at det å være politiker er brukbart betalt. Vi trenger dyktige folk på Stortinget. Hegnar avslører eller at han ikke har særlig god peiling på lønnsnivået for ledere utenfor næringslivet. Han skriver i Finansavisen i dag at miljøvernminister Helen Bjørnøy må ha tre- eller firedoblet lønnen etter at hun ble statsråd. Nå tjener hun 836 000 kroner. Det er jo rørende at Hegnar tror at ansatt i Kirkens Bymisjon jobber for knapper og glansbilder og regner med rikelig belønning i de himmelske sfærer. Men biskopene tjener i dag rundt 700 000 kroner i året. Langt unna ligger nok ikke Helen Bjørnøy. Hun står oppført med en inntekt på 621 000 i ligningen for 2004. Det meste kommer nok fra Bymisjonen, siden Bjørnøy ikke har mange feite styreverv hun kan vifte med.