Når fagforeningsledere aksepterer fusk og fanteri med sykemeldinger, svikter de sitt lederansvar. Politikerne må vurdere å ta grep for å hindre at sykemeldinger etablerer seg som et nytt maktmiddel i kampen mot arbeidsgivere, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er pinlig å høre Jack Netskar, leder i Norske SAS-flygeres forening, si at han ikke har grunnlag for å si at det pågår en aksjon blant pilotene i Norge og Danmark. Aftenposten har gode kilder på at det har vært en SMS-aksjon blant pilotene for å få flest mulig til å sykemelde seg. Og sykemeldingene strømmet inn i strie strømmer. Når over 6o piloter er syke på samme dag, og over 70 flyavganger avlyses, er det bare «komiske Ali» som bedyrer at han ikke vet hva som skjer. Selvsagt vet Netskar det. Han bløffer. Som fagforeningsleder har han makt til å stoppe disse aksjonene. Når han ikke gjør noe forsøk på det, men bare surrer med ord, er det fordi han mener det er en fornuftig strategi for å nå sine mål. Dette handler om lønn og jobbtrygghet for pilotene. De mener de skal spesialbehandles i forhold til andre grupper i SAS-konsernet.

Det er ikke noe nytt at sterke grupper med høy lønn vil bruke makt for å tvinge ledelsen og å få sin vilje igjennom. Pilotene mener de er noe for seg selv, og krever bedre betingelser og bedre arbeidsvilkår enn de andre i konsernet. Spørsmålet er om ledelsen i SAS nå vil skjære igjennom og ta konflikten med flygerne, selv om det blir mye bråk av det framover.

SAS-pilotene har neppe vurdert konsekvensen av det de har satt i gang. Slike aksjoner skader SAS. Folk er lut lei fly som ikke går. SAS er ingen kjempe som ikke kan rokkes. SAS har levert elendige resultater i mange år, men er på bedringens vei. Det finnes større og mektigere selskaper enn SAS som har gått over ende i en tøff konkurransesituasjon.

Det er et nødvendig grep SAS-ledelsen nå tar. De må organisere seg mest mulig effektivt for å møte konkurransen. Alternativet er å gå i bakken på første klasse. SAS-flygerne må oppdage at de befinner seg i en konkurransesituasjon som kan føre til at de ikke vil tjene like godt i framtiden, og at noen av dem kan komme til å miste jobben.

Hvis de mener det er grunnlag for å streike, får de gjøre det når man er i lønnsforhandlinger. Nå aksjonerer de ulovlig. De setter også hele sykemeldingsordningen i miskreditt. Alle vet at de ikke er syke. Så lett er det altså å misbruke ordningen. Vi har sett det samme i Avinor. Der sykemeldte flygelederne seg for å skape kaos. Det samme gjør flygerne i SAS. Hvis sykemeldinger i stigende grad blir brukt som et middel i en arbeidskamp, og dette rammer samfunnet slik det gjør når flere enn 70 flyavganger blir innstilt, må politikerne ta fatt i problemet. På samme måte som Arbeidstilsynet kan gripe inn når arbeidsforholdene er uholdbare, bør det være en instans som kan gripe inn når det aksjoneres med sykemeldinger. Hvordan dette kan gjøres, må utredes.

Saken har også en etisk side. SAS-piloter er nok like etisk bevisste som folk flest til vanlig. Men i går opptrådte de i strid med de moralske krav vi stiller til arbeidstakere. De drev med fusk og fanteri. De sa de var syke, men var friske som fisk. Å aksjonere ulovlig for å ivareta andre interesser enn sine egne, kan i noen tilfeller godtas. Sivil ulydighet må aksepteres i et demokrati. Å lyve for at en selv og ens gruppe skal tjene mest mulig på det, er etisk forkastelig. Nå har pilotene i SAS stukket hodet i sanden, de har parkert seg som etisk reflekterende mennesker og kastet seg inn i den kollektive uforstand. De har sluttet å tenke individuelt. De har gitt etter for kollegenes krav om å presse ledelsen. Hvem har ansvaret? Ingen vet? Det er nettopp poenget. De gjemmer seg bak hverandre med fusket og fanteriet sitt. Slikt er mulig når fagforeningsledere svikter sitt lederansvar.