Når professor Eivind Smith sier det må værer lov å tulle med muslimene, gir han uttrykk for en vestlig arroganse. Vi kan da ytre oss det vi orker, men la være å trykke karikaturer av profeten Muhammed. Ytringsfrihet betyr ikke full frakobling av respekt, skriver redaktør Magne Lerø.
Verken statsminister Jens Stoltenberg eller utenriksminister Jonas Gahr Støre har sagt et eneste ord som berettiger kritikk for at de vil svekke ytringsfriheten. Gahr Støre makter på en glimrende måte å kommunisere både til nordmenn og til muslimer i verdenssamfunnet om hva denne saken handler om. Det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig og gi uttrykk for dem på en måte som ikke bør skape misforståelser, med mindre man er ute etter en debatt på gale premisser.
Vi har kritisert Jens Stoltenberg, som med sine uttalelser til VG bidro til å gi Vebjørn Selbekk deler av skylden for at norske ambassader ble brent og norske borgere truet. Dette var ikke et angrep på ytringsfriheten. Statsministeren sviktet en norsk borger, en redaktør som har mottatt et titalls drapstrusler uten å ha brutt norsk lov, bare operert innenfor ytringsfrihetens rammer.
Ytringsfrihet betyr at man har rett til å publisere det man vil, uten å spørre andre på forhånd. Det betyr ikke at statsminister og utenriksminister skal avstå fra å si ifra hvis de mener noe om det skjønn en redaktør har vist. Det svekker ikke ytringsfriheten om statsministeren sier det var galt på trykke tegningene.
Forfatteren Jan Guillou har et poeng med sine uttalelser til Dagbladet i går om at norske forfattere ikke helt har forstått hva ytringsfrihet er.
Alle som ytrer seg må finne seg i å bli kritisert sønder og sammen for det de mener. Man kan ikke påberope seg ytringsfriheten som vern for å bli kritisert av landets ledende politikere.
Det er ingen som har tatt til orde for at ytringsfriheten skal innskjerpes. Dette må nå de forfatterne som har kritisert regjeringen få med seg.
Noen av landets ytringsfrihetsentusiaster burde satt seg ned og lyttet lenge og vel til muslimer som virkelig føler seg krenket over at profeten Muhammed et blitt karikert. I vårt samfunn er det nesten ikke noe som er hellig lenger. Altfor mange moderne mennesker kjenner ikke kraften i en religiøs overbevisning, vet ikke hva et tabu er for noe, forstår ikke poenget med ubrytelige plikter eller er ikke i kontakt med de følelser som andre knytter til begreper som respekt.
Ut fra ytringsfriheten har vi gitt grønt lys for harselering med det meste. Også smakløsheten og det som for muslimer er den groveste umoral, får i vårt samfunn boltre seg innenfor ytringsfrihetens rammer. Muslimene mener å se et dekadent samfunn som ikke lenger holder noe hellig.
Fra sitt professorkontor melder Eivind Smith at det må være lov å tulle med Muhammed.
– Det må være lovlig å fleipe og tulle med religiøse symboler og historiske personer. Sett i lys av hvordan det har skjedd med kristendommen de siste hundreårene, kan blasfemi ha en verdi i seg selv som ledd i utviklingen mot et sekulært samfunn, sier han til Dagbladet.
Smith forsvarer altså retten til å såre og krenke andre mennesker for deres tro. Underforstått: Man får finne seg i å bli såret om man vil bo her i landet. Det er vi i Vesten som vet best, det er vi som setter premissene – og vi tar ikke hensyn. Det er det han sier. Dette er vestlig arroganse
Vebjørn Selbekk har kommet på andre tanker. Han er tydeligvis lei seg for at han har såret mange. Han er kritisk til den muslimske verden og de holdninger muslimene står for, både her i landet og i verden for øvrig. Men det virker som om han innser at måten å framføre kritikk på, ikke er å trykke tegninger av profeten Muhammed, men bruke ordets makt.
Ytringsfriheten er en universell menneskerett. Få land i verden har større ytringsfrihet enn her til lands. Blasfemisparagrafen er en sovende bestemmelse. Yringsfrihetskomisjonen foreslo at den burde fjernes. Det er uklokt. Vi kan trenge en bestemmelsen som i en gitt situasjon kan komme til anvendelse.