VG – fanebærer for politikerforakt

VG bløffer når de påstår at politikerne har spesielt gode etterlønnsordninger. Med Valgerd Svarstad Haugland som case bedrives det regissert politikerforakt, godt assistert av Carl I Hagen og Magnhild Meltveit Kleppa, skriver redaktør Magne Lerø.

I følge VG reagerer Carl I Hagen (Frp) og Magnhild Meltveit Kleppe A(sp) kraftig på at Valgerd Svarstad Haugland mottar ventelønn mens hun sier nei til jobbtilbud. Kleppa sier Stortinget på nytt bør se på praksisen til Stortingets pensjonsstyre. Stortingsrepresentanter kan søke om å få ventelønn, som utgjør 66 prosent av vanlig lønn, i inntil tre år om de ikke har fått seg ny jobb. De må søke for hvert år. Arbeids- og integreringsminister Bjarne Håkon Hansen må svare på om ikke ”Valgerd bør komme seg opp om morran”. Klokelig overlater han denne saken til Stortinget.

 

Blant de som mottar ventelønn er Elsa Skarbøvik (57, KrF), Morten Lund (61, Sp) og Sverre Hoddevik (59, H). Anita Apelthun Sæle (KrF) tar en universitetsgrad i ledelse mens hun har ventelønn et år, for å nevne noen.

Leder i Stortingets pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (A) sier til VG at det er uinteressant hvem som får utbetelt ventelønn. Det er det aldeles ikke. Istedenfor å gjøre dette til en hemmelighet, bør han offentliggjøre hele ventelønnslisten og legge til: De fortjener hver eneste krone.

I god tradisjon har VG latt leseren komme til orde. Den første bruker ordet ”kvalm”, den neste ”mæle egen kake”, to mener politikerne burde skamme seg, en synes det er sjuskete og den siste mener Stortingets ordninger er ”høl i hue”. Det er med andre ord ikke et eneste menneske i landet som forstår seg på politikerne. For å riktig gi leserne inn med teskje, skriver kommentator Pernille Huseby en artikkel med tittelen ”Invitasjon til politikerforakt”. Her heter det at Valgerd Svarstad Haugland er kresen på skattebetalerne regning. Hva vet Huseby om det? Mener hun det er på tiden at Valgerd stiller seg i kø på arbeidskontoret i Asker nå? Bør hun bli avisbud?

Hvor smålig går det an å bli? Må man i landets tørste avis legge dømmekraften på hylla for å tekkes ureflekterte holdninger i det norske folkedypet?

Valgerd Svarstad Haugland har sittet tre perioder på Stortinget, vært leder for KrF i 10 år og statsråd i seks år. Det er ennå under et halvt år siden hun forlot Stortinget? Vis oss en annen leder i samfunnet på tilsvarende nivå som ikke har fått mer enn fem måneder med 66 prosent etterlønn. Det er ikke en eneste journalist i VG som har sluttet med en så pass elendig sluttpakke. I Dagbladet fikk de fallskermer på nærmere to år i fjor. Og det var frivillig. Man ble ikke sagt opp. De kostet Norske Skog langt mer en tre månedslønner for hver ansatt i Union.

Politikere med lang fartstid på Stortinget, bør som ledere flest få en årslønn hvis de må slutte uten å ha jobb å gå til. Flere av de trenger minst den tiden for å oppdatere seg på det faget de en gang var i. Og alle vet at det ikke er lett for en sekstiåring å få seg ny jobb.

Magnhild Meltveit Kleppa opptrer som det reneste aspeløvet hver gang spørsmål lønn og betingelser til stortingsrepresentanter kommer opp. Sist ville hun overprøve anbefalingen fra Stortingets lønnskomisjon om hvor store lønnstillegg som skulle gis til stortingsrepresentantene. Nå vil hun overprøve Stortingets pensjonsstyre. Isteden for å si ”dette må vi se på”, skulle hun sagt at Valgerd fortjener hver krone hun får og at hun har tillit til at Stortingets pensjonsstyre følger de reglene som ble vedtatt for etterlønn for få år siden.

For noen uker siden laget VG store oppslag på at der er det er utbetalt 10 millioner i etterlønn 19 statsråder, 28 statssekretærer og 24 politiske rådgivere. Også her lå politikerforakten på lur. Faktum er at å få avviklet 71 ledere for 140 000 kroner i gjennomsnitt er meget rimelig. Tilsvarende avvikling i næringslivet ville i alle fall kostet fire ganger så mye. Noe av det dyreste å få avviklet, er journalister.