Jens Stoltenberg setter foten ned for Union, Årdal og Opplysningen 1881. Lederlønninger kan han imidlertid tenke seg et opprør mot og lanserer nytt ”lovverktøy” for bremsing av lederlønnsvekst. Vi tviler, men det kan være verd et forsøk, skriver redaktør Magne Lerø.

I Stortinget i går fikk regjeringen så øra flagra for at man bare bedriver ord på næringspolitikkens område. Jens Stoltenberg på sin side kan med rette hevde at han ikke har sagt noe han ikke fortsatt står inne for. Han vil ikke ta ansvaret for at det er skapt et inntrykk av at de rød-grønne vil noe mer enn det de så langt har kommet opp med når det gjelder Union og Årdal. Det er nok SV og venstrefløyen i Ap som har bidratt til å skape dette inntrykket. Og det er fra Sorie Moria-erklæringen de har hentet inspirasjon til kravene om at regjeringen må gripe inn både her og der.

I et intervju med NRK gjorde Stoltenberg det også klart at han står fast på at de gamle Søderbergovnene må stenges 1. januar. Han aviste også at regjeringen skal gripe inn for å stoppe et eventuelt salg av Opplysningen 1881. Og det ligger i kortene at regjeringen ikke vil skifte ut styremedlemmer i selskaper der staten har en betydelig eierandel og instruere dem til hva de skal mene i kontroversielle saker.

Vi må gi Per Kristian Foss (H) rett: I det store og hele følger Jens Stoltenberg den samme politikk som Bondevik-regjeringen på næringspolitikkens område. Vi får se om man er i stand til å vise fram noen nye verktøy i næringslivspolitikken etter hvert.

I Stortingets spørretime opplyste statsministeren også at regjeringen vil foreslå nye retningslinjer for lønnsfastsettelsen til toppsjefer i virksomheter der staten er eier eller har betydelige eierandeler.

Retningslinjene vil komme i løpet av våren. Problemet er ikke lederlønningene i seg selv, men de aksjebaserte opsjonene som ofte gir store gevinster, mener statsministeren.

Regjeringen kommer med forslag om at selskapenes generalforsamlinger skal vedta bindende retningslinjer når lederlønningene fastsettes. Stoltenberg mener det vil føre til lavere lederlønninger.

– Høye lederlønninger undergraver respekten for moderasjon, og det må ikke bli sosialt akseptert at lederlønningene øker mer enn andre lønninger år etter år. Da kan vi ende med et like stort lønnsgap i Norge som de har i andre land, uttalte Stoltenberg på Unios tariffkonferanse senere på dagen.

Det regjeringen vil foreslå, er ikke spesielt radikalt. Bondevikregjeringen var inne på liknende tanker, men det endte med at de ikke fremmet et lovforslag. Professor Tore Bråthen ved BI sier til Dagens Næringsliv at dette er gammelt nytt og smaker av EU-tilpasning.

I næringslivet mener man det er styret som må fastsette lønnen til administrerende direktør. Det vil nok også skje i praksis. Det blir neppe til at generalforsamlingen vedtar retningslinjer som styret opplever som hindringer for å få den toppsjefen de vil ha.

Stoltenberg oppfordrer til protester mot de høye lønnstilleggene til toppledere. Han vil altså gjøre det sosialt uakseptabelt å tjene så mye som Jon Baksås, Eivind Reiten og Helge Lund gjør. De som sitter i styrene i disse selskapene, mener imidlertid at avlønningen er riktig.

Tidligere finansminister for Ap,Sigbjørn Johnsen, som nå er styreformann i Cermaq, sier til Ukeavisen Ledelse at sjefene i de store selskapet hvor staten har eierandeler, må lønnes som ledere i næringslivet for øvrig. Slik ser verden ut når man har styrehatten på.

Ved å gjøre lederlønninger til tema på generalforsamlingen, får man i alle fall anledning til diskutere spørsmålet i full åpenhet. De som vil protestere får nå en mulighet som de i dag ikke har. Det kan få en viss betydning.