Mens det for Kjell Inge Røkke handler om initiativ og innovasjon, profilerer Stein Erik Hagen seg på prat og posisjoner. Hagen bør lære verdiskaping av Røkke. Det blir ikke skapt verdier av å kretse om egen makt og posisjonering, skriver redaktør Magne Lerø.
To av våre mest omtalte og mektigste næringslivsledere, Kjell Inge Røkke og Stein Erik, er som natt og dag når det gjelder å skjøtte sitt ansvar og forvalte sine verdier. Kjell Inge Røkke vil ikke lenger sitte i styrer, representere og utøve formell makt. Han trakk seg før helgen som styreleder i Aker hvor han er dominerende eier. Nå er det andre som han har tillit til, som får sitte i posisjon, drive kontroll og påse at alle ledd i det store maskineriet som Aker er, fungerer som det skal. Røkke er en problemløser. Problemene i Aker er løst. Alt går på skinner. Røkke har tjent nærmere 10 milliarder de seinere årene. Nå vil han videre. Han tar med seg Inge K. Hansen, som var administrerende direktør i Aker Kværner, for å bli Aker brygges nye radarpar.
Inge K. Hansen ble hentet inn som daglig leder for Aker Kværner praktisk talt over natten da det ble kjent at Helge Lund ville bli ny sjef for Statoil. Hansen fungerte da i stillingen og var regnet som en aktuell kandidat. Det ville vært kritisk for Røkke, som var i gang med å refinansiere og reorganisere virksomheten i Aker Kværner, å bli stående uten en konsernsjef som hadde tillit og kompetanse. Det kom som en bombe da Røkke på noen timer hadde løst utfordringen som normalt et hodejegerfirma hadde brukt et halvt år på. Inge Hansen viste seg å være et blinkskudd.
– Jeg er en typisk prosjekt-type person, sier Hansen til Dagens Næringsliv som forklaring på hvorfor han ikke lenger vil arbeide som administrerende direktør.
Kjell Inge Røkke og Ingen K. Hansen vil tilbake i action. De vil være der det skjer. De vil stå oppi det med begge beina. Hva slags prosjekter de skal jobbe med, er ikke kjent. Det er helt sikker saftige saker.
Når eieren og den tidligere daglige leder bretter opp skjorteermene og går ”ned” i organisasjonen for å jobbe med nye prosjekter, demonstrerer de hvor viktigst dette er for at en organisasjon skal utvikle seg. Det viktigste er ikke å sitte med makt på toppen.
For personer med stor handlekraft, som Røkke, kan det bli for kjedelig å drive med styrearbeid når alt går på skinner. Røkke brenner etter å drive fram verdiskaping. Nå kan han få vist igjen at han er en ener i å identifisere muligheter og skape lønnsomhet.
Stein Erik Hagen løp også en gang fram og tilbake mellom Rimibuttikker og sørget for at alt var som det skulle. Det endte med at han solgte Rimi til nederlandske Ahold. Hagen er god for over 10 milliarder. Hagen har noen aksjeposter her og der, men de to siste årene har han brukt milliarder på å kjøpe seg opp i Orkla hvor han nå eier 17 prosent. Han har også tatt kontrollen i Jernia.
I fjor gikk bedriftsforsamlingen i Orkla i mot valgkomiteen som hadde foreslått Peter Ruzicka som medlem i styret. Det var Folketrygdfondet som kjørte saken. Stein Erik Hagen rykket ut med ramsalt kritikk for vrakingen av Ruzicka.
Dagens Næringsliv skriver at Hagen nå er ute etter revansje. Han har kjøpet seg opp i selskapet og krever å få kontroll med 28 prosent av bedriftsforsamlingen i Orkla. Det betyr at hans eget selskap Canica kan få to styremedlemmer. Da kan Ruzicka komme seg inn igjen.
Hagen har holdt på i en årrekke og markere revir i Orkla. Han vil ha styring selv om eierandelen er beskjeden. Fordi eieandelene er spredt på så mange aksjonærer, er det ikke enkelt å gi Hagen motbør.
Mens Kjell Inge Røkke engasjere seg direkte i å skape verdier, er Stein Erik Hagen mest opptatt av å sitte på toppen og forvalte makt. Kjell Inge Røkke er en handlingens mann. Han uttasler seg ikke om mer enn han må og driver ikke med utspill i mediene. For Stein Erik Hagen er det motsatt. Han elsker å komme i mediene og uttaler seg villig vekk. For Stein Erik Hagen handler det mye om prat og posisjoner. For Kjell Inge Røkke om initiativ og innovasjoner. Det er ikke tvil om hvem som framstår som den beste verdiskaperen. Det skaper ikke verdier av å kretse om egen makt.