Det kan være velment, like fullt er det uhørt å lansere en statsråd til en annen stilling. Rolf Reikvam har tråkket utrykkelig i salaten og svekket Helen Bjørnøys stilling ytterligere, skriver redaktør Magne Lerø.
Rolf Reikvam har tråkket utrykkelig i salaten. Han har lansert sin partikollega, miljøvernminister Helen Bjørnøy, som ny biskop i Hamar etter Rosemarie Köhn som går av i høst.
Bjørnøy ville blitt en utmerket biskop. Hun passer som hånd i hanske til Hamar. Problemet er bare at hun er miljøvernminister, en miljøvernminister som kjemper i motbakke og som går særdeles tøffe tider i møte når hun rundt påsketider skal legge fram forvaltningsplanen for nordområdene. Er det noe hun ikke trenger, er det forslag fra sine egne om at hun bør komme seg ut av ministerstolen, og underforstått gjør det hun virkelig kan: være prest og biskop.
Helen Bjørnøy hadde lite kjennskap til fagfeltet hun fikk ansvar for. Og hun fikk knapt installert seg på kontoret før problemsakene dukket opp. Hun strever med å framstå som en minister med autoritet og klare tanker om hva hun vil oppnå. Reikvams uttalelse har bidratt til å svekke henne ytterligere.
Reikvam er en mann av god vilje. Det kan være han bare har gode intensjoner. Det er like fullt uhørt det han har gjort. Man lanserer ikke en statsråd for en annen stilling. Det er jevngodt med å si høyt og tydelig at man ikke gjøre en god nok jobb der man nå er. Det kan opposisjonen mene. Fra ens egne bør en slippe å høre det.
Helen Bjørnøy sier til Dagbladet at hun ikke er kandidat, at hun har nok av interessante utfordringer og at hun ikke mangler lyst og motivasjon til å stå på som miljøvernminister. SVs parlamentariske leder, Inge Ryan, kritiserer Reikvam i klare ordelag og minner om at Helen Bjørnøy er en av de fem som SV vil satse på som statsråd, og at det ikke er aktuelt å diskutere utskrifting i regjeringen nå. Hva annet skal han si?
Reikvam har vært lenge nok i politikken til å vite hva han setter i gang med å lansere en statsråd til en annen stilling. Vi har vanskelig for å tro at han har forsnakket seg. Han må ha vurdert det slik at Helen Bjørnøy neppe vil klare seg som miljøvernminister i fire år framover. Det har ikke vært meningen å gi Bjørnøy et dolkestøt. Sannsynligvis er han bare opptatt av å gi Bjørnøy en mulighet for bli biskop i Hamar hvis det er det hun ønsker. Det er en stund til neste aktuelle bispetog går.
Det er også en annen side ved Reikvams uttalelse det er verd å arrestere. Det er Den norske kirke som skal velge ny biskop. Reikvam bidrar til å skape et inntrykk om at regjeringen nærmest kan omplassere Bjørnøy. Regjeringen skal først utnevne en ny biskop etter at en omfattende nominasjon er gjennomført.
SV bør støtte helhjertet opp om sine statsråder. Det dummeste SV gjør er å la Helen Bjørnøy bli stående alene.
Hennes forgjenger, Knut Arild Hareide, hevder at det er Jens Stoltenberg som er grunnen til at Helen Bjørnøy framtrer som en svak miljøvernminister. Han har noe rett i denne analysen. Det er regjeringen politikk, ikke SVs miljøpolitikk, Helen Bjørnøy skal forsvare. Frustrerte SV-ere bør i alle fall velge regjeringen og ikke Helen Bjørnøy som adressat for sin kritikk.
Selv om forvaltningsplanen for Barentshavent ikke blir slik SV ønsker, er det for tidlig å vende tommelen ned for alt det denne regjeringen foretar seg på miljøsiden. Helen Bjørnøy har planer i gang for reduksjon i CO2-utslippene, det kan komme mange spennende og kontroversielle avgiftsendringer i årets statsbudsjett, og det er tatt spennende initiativ knyttet til CO2-frie gasskraftverk. Det er altfor tidlig å trekke konklusjonen om at Helen Bjønøy er den første som ryker ut når den tid kommer at det er tid for ommøbelering i regjeringen.