Kristin Clemet tok sjefsgrep da hun ble undervisningsminister. Jonas Gahr Støre tar enda kraftigere i: Han varsler en byråkraftisk revolusjon, der nøkkelen for å lykkes er godt lederskap over hele linja, skriver redaktør Magne Lerø.

Når en ny statsråd tar plass i et departement, har han i det minste med seg en statssekretær og en politisk rådgiver. Hundrevis av byråkrater under ledelse av departementsråden står klar for å iverksette den politikken den nye ledelsen vil ha gjennomført. Systemet under departementsråden blir sjelden berørt av et statsrådsskifte.

Slik blir det ikke i Utenriksdepartementet, med Jonas Gahr Støre som statsråd. Her er ikke mindre enn en byråkratisk revolusjon på gang. I går la Støre fram sine planer for å modernisere og effektivisere UD.

Vanligvis tar statsråden ansvar for politikken, mens departementsråden sørger for organisasjon og ledelse. I noen tilfeller blir skille mellom politisk og administrativ ledelse stort. Det skjer gjerne der statsråden ikke makter å ta ledelsesmessige grep. Statsråden blir politiker, ikke sjef for en stor organisasjon.

Da Kristen Clemet ble utdanningsminister, var hun seg meget bevisst at hun ville være sjef for hele departementet, ikke bare sysle med politikk på toppen. I en samtale med Ukeavisen Ledelse 10. februar i år poengterte Clemet at en statsråd må velge å være leder for hele departementet. Man trenger ikke være det. Det er ikke en rolle man aktivt må gå inn i. Mange som blir utnevnt til statsråd har ingen erfaring i å lede store organisasjoner, og blir følgelig usikre på hvilke grep som må tas.

– Vi brøt ned deler av hierarkiet og praktiserte en ekstrem åpenhet, uttalte Clemet. «Hele departementet» ble involvert i planleggingen av den politikken som skulle gjennomføres. Ved å involvere mange i planleggingen, fikk også byråkratiet et eierforhold til den politikken som skulle iverksettes. Med klare mål får et departement sterk gjennomføringskraft.

Det er det samme Jonas Gahr Støre nå vil gjøre. Han vil og må gå enda lenger. Den kulturen som har utviket seg i UD, svarer ikke til dagens krav. Støre vil i rett forstand avbyråkratisere UD. Han vil ha mer handlekraft inn i organisasjonen. Det kan han bare ta sjansen på ved å sikre seg at han har gode ledere på alle nivåer.

Støre vil stille krav til lederne. Hvis man ikke er god til å lede, skal man ikke være leder.

I en samtale med Ukeavisen Ledelse denne uken sier han rett ut at han vil gjøre livet utrygt for noen. Det er nok ledere som ikke holder mål, han har i tankene.

Reinåsutvalget sa temmelig rett ut at ledelsen i UD ikke holdt mål. VG skriver i dag at det ikke blir noen hoderulling i UD. Det er da heller ikke nødvendig. Støre ønsker ikke en ledelse bestående av femten personer. Han vil ha en mindre ledergruppe på toppen som skal konsentrere seg om strateg og ikke være saksbehandlere. Det betyr at noen i UD-systemet vil bli ledere på et nivå under, eller de får ansvaret for andre sider ved UDs virksomhet. Vi tror Støre klarer å få på plass de lederne han vil satse på, uten å legge opp til noen offentlig hoderulling med fallskjermer og det hele.

Jonas Gahr Støre har de beste forutsetninger for å få til den omstillingen i UD som han nå varsler. Han er faglig på høyde med UDs egne eksperter på flere områder. Han har i løpet av vel et halvt år skaffet seg en sterk autoritet som utenriksminister, både nasjonalt og internasjonalt Det viktigste er imidlertid at Jonas Gahr Støre er – og vil være – sjef. Han har ikke mange års toppledererfaring. Han har uten tvil talent for å lede store organisasjoner. De fikk han vist både for seg selv og andre de få årene han var generalsekretær i Røde Kors. Det er noe av den handlingskulturen som preger Røde Kors han nå vil implementere i UD. Vi tror han klarer det.