Steinar Gullvåg (Ap) krever nå at Telenor-sjef Jon Baksaas trekker seg fordi han ikke har tatt innover seg at landet han fått en ny regjering. Dette er amatørskap. Frekt er det også. Gullvåg bør tie til han blir litt klokere. Snakk med ham, Stoltenberg, skriver redaktør Magne Lerø.

Det skulle tatt seg ut om Telenor hadde innkalt til pressekonferanse med beskjed om at konsernsjef Jon Baksaas trekker seg etter politisk press. Pressekonferansen kunne da blitt innledet med at Baksaas leste opp følgende:

Jeg har i dag meddelt styret at jeg trekker meg fra stillingen som konsernsjef i Telenor etter at flere fylkeslag og politikere på Stortinget mener at jeg ikke har tatt inn over meg at vi har fått en ny regjering som har andre mål for Telenor enn det styret har vedtatt.

Det skulle tatt seg ut. Det er imidlertid en slik verden flere Ap-politikere ønsker vi skal leve i. Og Jens Stoltenberg lar dem ture fram.

For noen uker siden forlangte Ap-politikere at Hydrosjef Eivind Reiten skulle sparkes fordi han ikke er lydhør nok for politiske signaler. Da var det nedleggelsen av 134 arbeidsplasser i Årdal det først og fremst handlet om.

Nå er det Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas som skal tas. De siste fem dagene har 2600 mennesker i fagbevegelsen undertegnet oppropet som krever at regjeringen stanser Telenors salg av Opplysningen 1881. En rekke fylkeslag i Ap har også forlangt det samme.

– Styret og ledelsen i Telenor bør byttes ut. De har i lang tid trosset klare signaler fra næringsministeren om å stanse salget av Opplysningen 1881. Nok er nok. Hvis Baksaas ikke umiddelbart tar innover seg at landet fikk en ny regjering med en ny politikk i fjor høst, så bør han gå, sier Aps næringspolitiker på Stortinget, Steinar Gullvåg, til Dagsavisen.

Tidligere har både statsminister Jens Stoltenberg og næringsminster Odd Eriksen sagt at det ikke er aktuelt å instruere Telenor i denne saken. Nå forsøker Ap å presse regjeringen til å sparke hele ledelsen i Telenor. Det er jo Jens Stoltenberg de skulle gått løs på, anklaget ham for å være en pingle, for å være for lite opptatt av arbeidere som mister jobben, tenke for mye på lønnsomhet og i det hele tatt ikke være en sann venn av arbeidsfolk. Det våger de selvsagt ikke. De vet det ikke nytter.

Det er ikke sikkert de vet – men de burde vite det – at det ville vakt internasjonal oppsikt om regjeringen hadde grepet inn ved å sende inn nye medlemmer i Telenors styre med mandat til å omgjøre beslutningen om å selge Opplysningen 1881. Eller hva om Odd Eriksen skrev et brev der han ba styret legge mer vekt på å bevare antallet arbeidsplasser enn å sikre lønnsomheten?

Steinar Gullvåg er på jordet. Politikere som ber om at konsernsjefer i internasjonale børsnoterte selskaper pakker seg vekk, bør ikke tas på alvor. Dette er amatørskap. Frekt er det også å gå løs på en enkelt person i full offentlighet. Gullvåg bør tie stille inntil han blir klokere enn han nå framtrer som. Er det noen som skal sparkes for denne typen strategiske beslutninger, er det styret. Det er styret som ansetter konsernsjef. Vi får minne Gullvåg om det også.

Nå vil kanskje Steinar Gullvåg si at det er en politisk oppgave å gjøre seg litt tøff i trynet iblant, hive ut noen brannfakler og skape litt debatt. Gjerne det. Men da må det henge litt bedre på greip enn det Gullvåg nå presterer.

Dette er en nytt eksempel på hvordan den rød–grønne regjeringen sauser det til i næringspolitikken. Det neste blir vel at man forlanger at alle sjefer i børsnoterte selskaper som har fått mer enn 4,5 prosents lønnsøkning, skal sparkes. For å hindre at listen over sjefer som Ap-politikere vil ha sparket blir for lang, anbefaler vi Jens Stoltenberg til enda en gang å gjøre det klart for sine egne hva som er regjeringens politikk og hvordan ting henger sammen i næringslivet.