I går kom næringsminister Odd Eriksen på banen med en lang og saftig skryteliste, som innebærer at han er klar til dyst med sine egne rød–grønne som mener at han ikke er aktiv nok. Han vil ikke bli mer radikal. Det er bra han blir tydelig på hva han vil og ikke vil, skriver redaktør Magne Lerø.
Næringsminister Odd Eriksen må være dyktig lei kritikken om at man ikke ser noe av den aktive næringspolitikken som ble lovet i valgkampen, og som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. I går sendte han i alle fall ut en pressemelding som er noe av det lengste vi har vært borti med et departementet som avsender. Den ville fylt nærmere to sider om den skulle blitt trykket i en tabloidavis. (Hele listen finner du her.)
Får man ikke skryt av andre, får man skryte av seg selv. Eriksens «skryteliste», som har 26 handlings- og oppfølgingspunkter, har som overskrift: Det går i riktig retning. Det vil de mest radikale blant de rød–grønne sikkert være enige i. Det er bare det at de mener Eriksen beveger seg med museskritt, og at han ikke vil komme langt i løpet av fire år dersom farten ikke økes.
Opposisjonen mener Eriksen stort sett viderefører den forrige regjeringens næringspolitikk. Det er bare blitt litt mer prat om «nytt verktøy» og større aktivitet. Ennå har ikke Eriksen skiftet ut noen styremedlemmer eller gitt beskjed i klare ordelag til ledelsen i selskaper der staten er inne på eiersiden at de nå skal tenke mindre på det som er lønnsomt og mer på å bevare flest mulige arbeidsplasser. Det er det SV og de radikale i Ap mener han skal si.
Odd Eriksen er også blitt kritisert fra landets markedsliberalister for at han for eksempel vil gi støtte til den nye dørfabrikken som vil etablere seg i Årdal. Andre dørfabrikker frykter nå at dørfabrikken i Årdal får et konkurransefortrinn. Dagens Næringsliv har på lederplass bekymret seg alvorlig for hvordan det skal gå med norsk industri, når det ikke er markedet alene som skal råde grunnen. Innblanding i form av støtte fra staten, ses på som en vederstyggelighet der i gården og blant de som hyller næringsnøytralitet i strengeste forstand.
– Jeg tør påstå at uten staten ville Telenor og Statoil aldri blitt etablert. Hydro ville sannsynligvis vært kjøpt opp av et utenlandsk konsern, og de største bankene våre ville nok vært nedlagt under bankkrisen i 1992. Uten statlig eierskap og forsvarskontrakter ville vi ikke hatt høyteknologibedrifter på Kongsberg og Raufoss. Et stort antall nye bedrifter ville ikke sett dagens lys uten tilskudd, garantier eller annen type offentlig støtte fra Innovasjon Norge. Derfor satser vi offentlige midler på næringsutvikling. Slik svarer Eriksen på kritikken fra næringsnøytralitetens fanebærer.
Det er et godt svar han gir. Vi skal selvsagt ikke tilbake til gamle dager der staten drev industrivirksomhet eller ga regelrett driftsstøtte til ulønnsom virksomhet. Selvsagt må staten drive en aktiv industripolitikk i den betydning at man bruker penger for å støtte opp om en ønsket utvikling. Det holder ikke bare å gi støtte til grunnforskning, sørge for stabile rammebetingelser og ikke lesse på næringslivet skattebyrder som demper innsatsviljen, fører til utflagging av kapital eller gir dårligere konkurransevilkår enn det som er vanlig i de land det er naturlig å sammenlikne seg med. Vi trenger et sterkt Innovasjon Norge, som kan sørge for kapital til aktiviteter som har stort potensial.
Etter fem måneder i regjeringen mener næringsminister Eriksen at han har innfridd store deler av Soria Moria-erklæringen og satt i gang prosjekter for å innfri resten.
Det Eriksen har fått til er smått, men godt, mener NHO. President Erling Øverland er ikke helt fornøyd. Han sier til Dagens Næringsliv at det er påfallende at Eriksen går 30–40 år tilbake i tid for å hente eksempler på at staten har bidratt positivt. Han ønsker ikke at staten skal spille en mer aktiv rolle i næringspolitikken. Øverland er mest opptatt av å få fjernet formuesskatten på arbeidende kapital.
Næringslivets går så det griner for tiden. Eriksen forbereder seg nok på å måtte forsvare noe sterkere beskatning av næringslivet. Da kommer kritikken fra NHO som forventet.
Det blir ingen revolusjon i næringspolitikken med Odd Eriksen. I går ga han klar beskjed til venstrefløyen blant de rød–grønne om at kursen er staket ut, skuta er snudd allerede. Han sier ikke at han er fremme, men at mye er gjort. De som forventer seg mer statlig inngripen, mer næringsstøtte eller store utskiftninger i styrer og ledelse, kan bare glemme det. For Jan Bøhler, Rolf Terje Klungland, Steinar Gullvåg i Ap og Lars Peder Brekk og Per Olaf Lundteigen i Sp, for å nevne noen, vil aldri nå fram med sin versjon av en aktiv næringspolitikk. Eriksen har vært svært så tålmodig med å la alle deres utspill passere. I tiden framover må nok disse moderere seg, eller så må Eriksen ta enda kraftigere i. Han finner seg ikke i å bli skyteskive for sine egne for ikke å være aktiv nok. I går kom han skikkelig på banen. Vi trenger en næringsminister både i angrep og forsvar – en som handler like mye som han snakker, og som sier klart og tydelig fra til sine egne om hva han aldeles ikke akter å gjøre.