Bjarne Håkon Hansen har vist handlekraft. Enten nåværende UDI-sjef Manuela Ramin-Osmundsen eller den tidligere, Trygve Nordby, tar feil og tar seg til rette, skriver redaktør Magne Lerø.
De siste dagene er det virvlet opp så mye støv rundt UDI at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Haakon Hanssen ikke hadde noen annen mulighet enn å sette i gang en granskning for å finne ut hva som har skjedd. Det ble bestemt på et krisemøte i natt etter at tidligere direktør i UDI ga sin versjon av saken på NRK i går kveld.
Hanssen er krystallklar i sin kritikk mot at UDI ga 182 irakere opphold i Norge uten at de har oppfylt kravet til fast arbeid.
– UDI har med viten og vilje etablert en praksis de visste ikke var politisk klarert, sa Hanssen til VG, som avslørte saken for et par uker siden.
Til Aftenposten sier han i dag at han ikke vil diskutere dette mer. Han slår fast at slik er det – og slik skal vi ikke ha det. Er man i tvil, skal avgjørelser sjekkes ut med den politiske ledelse.
Men så enkelt er det ikke. Justisdepartementet hevder i et brev til Hanssen at «det ikke er grunnlag for å hevde at UDI har gått ut over sin kompetanse». Det samme syn har tidligere UDI-direktør Trygve Nordby, som nå er generalsekretær i Norges Røde Kors. Han hevder at det politiske ledelsen var tilstrekkelig informert, og at reglene som gjelder gir UDI et handlingsrom.
UDI-direktør Manuela Ramin-Osmundsen har tatt initiativet til en granskning av hva som har skjedd. Erna Solberg mener dette ikke er godt nok. Frp mener det som er skjedd er såpass ille at Trygve Nordby bør politianmeldes. Det har nå gått såpass mye politikk i denne saken at Bjarne Haakon Hanssen måtte ta en grep for å få kontroll over situasjonen.
Ramin-Osmundsen har sagt seg sagt seg en enig med Bjarne Haakon Hanssen i kritikken av UDI. Hun var nestleder i UDI før hun 17. mars i år ble utnevnt til direktør og hevder at hun ikke kjente til den praksisen som Trygve Nordby godkjente i oktober i fjor. Den ble i alle fall ikke drøftet i UDIs ledergruppe, sier hun.
Trygve Nordby hevder at både Ramin-Osmundsen og Kommunaldepartementet var informert om denne praksisen.
– Det er plent umulig å ha vært med i min ledergruppe i UDI uten å ha fått med seg dette. Alt skjedde helt åpent, og alle ble informert praksisen. Det ville være umulig å drive UDI uten denne åpenheten, sier Nordby til Dagbladet.
Trygve Nordby og Manuela Ramin-Osmundsen er altså på kollisjonskurs om hva som har skjedd, og om hvorvidt dette var i strid med god forvaltningspraksis.
Hvis Ramin-Osmundsen har holdt skjult noe om sin egen rolle i forhold til Bjarne Håkon Hanssen, har hun et problem. Det kan være misforståelsen om hva man legger i begrepene å være «informert om». Hvis dette betyr å ha lest dokumenter, kan Ramin-Osmundsen ha rett. Noe annet er det å være uvitende, altså ikke ha fått med seg det som faktisk skjedde. Ramin-Osmundsen hevder at hun nærmest er like uvitende som den politiske ledelse. Er det mulig når man er nestleder i UDI?
Det er ubehagelig for Ramin-Osmundsen å selv bli omfattet av en granskning. Hanssen har nok rett i at det er nødvendig for å gi henne den legitimitet hun trenger som sjef. Det er mulig hun kunne latt være å gå såpass klart ut med kritikk av sin tidligere sjef, Trygve Nordby. Hun har nok hatt et sterkt ønske om å markere at hun er på linje med sin statsråd. I en slik tilspisset situasjon ville det vært helt uholdbart om det ble skapt usikkerhet om nåværende sjef for UDI ikke var på linje med den politiske ledelse.
Bjarne Håkon Hanssen har – med å være tindrende klar om hva han mener og med å ta kontroll over situasjonen – vist seg som en handlekraftig statsråd.
Trygve Nordby kan gå såpass friskt ut fordi han har støtte fra Justisdepartementet. Det er påfallende at han rykker ut med såpass hard kritikk av sin tidligere høyre hånd i UDI, Ramin-Osmundsen. Det virker merkelig at Ramin-Osmundsen ikke skal ha visst om den praksisen som ble fulgt. Hvis det er tilfelle, er det grunn for å stille spørsmål om hva slags ledelse som ble bedrevet i UDI. På den andre side: Har Nordby som sjef først tatt en avgjørelse om en praksis, er det han som har ansvaret for å gi informasjon. Det gjelder ikke en plikt for underordnede til å protestere, si sin mening eller spørre. Om man er informert om den avgjørelsen en sjef tar er ikke avgjørende. Det er etatssjefen som har ansvaret.