Det er uklokt og provoserende at Eivind Reiten kjører sitt eget løp og legger seg på kollisjonskurs med sin største eier, staten, når det gjelder hjemfallsretten. Norsk Hydro bør være lojal, ikke motarbeide staten når vitale samfunnsinteresser står på spill, skriver redaktør Magne Lerø

Mens norske myndigheter kjemper for å beholde hjemfallsretten, driver Hydro lobbyvirksomhet overfor ESA, EFTAS overvåkningsorgan for å undergrave den, forteller Nationen. Senterpartiets tidligere olje- og energiminister Marit Arnstad, nå lansert som ny styreleder i Hydro, reagerer på den rollen Hydro spiller. Det er med god grunn.

I snart mer enn 100 år har vi hatt konsesjonsbestemmelser som fastslår at privateide rettigheter til vannkraft skal overføres til staten etter 60 år. Et regjeringsoppnevnt utvalg anbefalte nylig at ordningen ble opprettholdt for å sikre at vannkraftressursene forble i offentlig eie. Uten hjemfallsretten kan nåværende eiere selge ressursene ut av landet til skyhøy pris.

Regjeringens står fast på hjemfallsretten og vil ikke gi seg uten kamp for å beholde norsk kontroll over våre vannkraftressurser. ESA bringer nå saken inn for EFTA-domstolen.

Hydro er landets største private eier av vannkraft. Det er naturlig at de vil ivareta sine egne interesser. De har da ikke lagt skjul på at de vil fjerne hjemfallsretten. De har begrunnet sitt syn i brevs form og i høringsuttalelser til regjeringen.

– Vi mener ordningen, slik den fungerer i dag, er i strid med EØS-regelverket, sier Hydros informasjonssjef Lars Nermoen til Nationen. Han vil ikke si noe om kontakten Hydro har med ESA i denne saken.

Staten eier 43,8 prosent av Hydro. I en sak som er av vital interesse for Norge, må en kunne forvente at selskaper der staten er den dominerende eier lojalt følger det syn som majoritetseieren har.

Eivind Reiten har imidlertid utnyttet det handlingsrommet han mener han har. Styret i Hydro bør nå redusere Reitens handlingsrom i denne saken.

Staten kan ikke instruere et børsnotert selskap om driftsmessige forhold. Politikerne har drevet et utidig mas på Hydro om ikke å avvikle deler av virksomheten i Årdal. Enkelte rød–grønne politikere har mistet hodet og forlangt Reitens hode på et fat fordi de mener han ikke tar politiske signaler. Denne saken kan tyde på at den gamle Sp-politikeren Eivind Reiten ikke er spesielt lydhør. I noen saker trenger han ikke vær det. At Hydro må kutte deler av produksjonen i Årdal, bør det ikke være tvil om. De gamle ovnene forurenser for mye, og det er ikke lønnsomt å investere i nye. Driftsmessige vurderinger må selskapet selv foreta.

Med vannkraft er det annerledes. Her har statens et entydig syn. Dette er så viktig for staten at man er villig til å prøve saken for EFTA-domstolen. I en slik situasjon er det uklokt av Hydro å motarbeide sin dominerende eier. Hydro er avhengig av at staten tilbyr billig kraft for å sikre den produksjonen de har i landet. Da får de ta hjemfallsretten med på kjøpet.

Styret bør i denne saken gjør det klart for Eivind Reiten og hans folk at de forventer lojalitet mot Norges syn.