Færre bestemødre på anbud

Når kommuner konkurranseutsetter helse- og omsorgstjenester, viser det seg ofte at kommunen kan gjøre det billigere og like bra som private aktører, skriver redaktør Magne Lerø.

Da Erna Solberg var kommunalminister klarte hun å skape et inntrykk av at det var store summer å spare på å konkurranseutsette pleie- og omsorgstjenester. De rødgrønne svarte med at de ikke ville ha «bestemor på anbud». De som styrer landets kommuner, er i stand til å skjære klar av den politiske retorikken. Flere kommuner har de siste årene testet ut om det er mye å spare på å slippe flere private aktører inn på banen.

Dagsavisen skriver i dag at man kan se langt etter den varslede privatiseringsbølgen. Oslo kommune kjøper nå 1,5 prosent mindre tjenester fra private enn i 2003. Den private andelen utgjør 21,3 prosent. Den utgjør ikke mer enn 11,3 prosent i Trondheim, og det er en nedgang på 3,5 prosentpoeng. I de seks andre byene har det vært en mindre økning i kjøp fra private.

Kommunene vinner stadig oftere selv konkurransen om å få drive sykehjem.

– I de store byene er sykehjem drevet av ideelle organisasjoner en viktig del av eldreomsorgen, men det er det snart slutt på, sier informasjonssjef Jarle Hammerstad i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Han mener forklaringen er at prisene presses så lavt at de private mener det går ut over kvaliteten og at alle kostnader ikke er tatt med i det anbudet som kommunen selv kommer med.

Hvis Hammerstad har rett i at kostnader til mat, renhold og drift ikke er med, kan vi ikke forstå annet at kommuner driver en ulovlig anbudspraksis. Mener Hammerstad virkelig at kommunene legger opp til å lure seg selv? Kan det dokumenteres, eller er det synsing?

Nordstrand Blad har forsøkt å beregne kostnadene ved sykehjemsdrift. De mener en offentlig sykehjemsplass koster 509 513 kroner i året, mens en privat koster 650 424 kroner.

Kommunal konkurranse er et kommunalt foretak som er opprettet for å konkurrere om drift av sykehjem i konkurransen med private aktører. De driver tre sykehjem i Oslo. Direktør Liv Valstrand sier de har vunnet anbud fordi de er konkurransedyktige og holder høy kvalitet. Hun avviser at de kan drive billigere enn private på grunn av kryssubsidiering.

Det er beklagelig at flere humanitære organisasjoner ikke vinner fram i anbudskonkurransene. Når det skjer, tror vi det først og fremst har sammenheng med at en ikke kan ta ut de stordriftsfordeler som man kan i kommunal sammenheng.

Det kan være kroner å spare på at kommuner gjør erfaringer med å konkurranseutsette deler av helse- og omsorgstjenesten. Det fører til kostnadsbevissthet hos de ulike aktørene. Foretaket Kommunal konkurranse er et eksempel på det. Konkurranseutsetting kan også føre til at kommunale foretak leverer lavere anbud enn en humanitær organisasjon. Når kvaliteten på tjenestene er definert, er det riktig av kommunen å velge laveste anbud selv om det fører til at organisasjoner som Frelsesarmeen må trekke seg ut av sykehjemsdrift.

Som regel er det neppe store summer å spare på å konkurranseutsetting. Og det er ikke slik at private driver rimeligere enn de hjem og tjenester som drives av det offentlige.

Å sette noen bestemødre på anbud nå og da, er ikke så dramatisk som det høres ut i den politiske retorikken. Det er heller ingen sesam sesam-løsning for kommuner som vil spare penger.