NRK-ledelsen har snublet i egne ben og havnet i grøfta i en arbeidsrettsak. Istedenfor å anke, bør de ønske Bitte Vatvedt velkommen på jobb igjen, skriver redaktør Magne Lerø.
For snart tre år siden havnet Bitte Vatvedt i en krangel med sin nærmeste overordnede i NRK. Det endte med sykemelding og oppsigelse. Det nektet hun å godta. I går kjente Oslo tingrett oppsigelsen som ugyldig, og dømte NRK til å betale Vatvedt 70 000 kroner i erstatning og til å betale saksomkostningene på 187 000 kroner.
19. september i fjor ble Vatvedt sagt opp. Hun var blant de overtallige i faktaavdelingen. Hun har imidlertid 26 års ansiennitet i NRK. Oppsigelsen ble derfor begrunnet med at hun ikke hadde de nødvendige faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper.
I forbindelse med rettforhandlingene ble det kjent at NRK hadde tatt i bruk et karaktersystem for ansatte som ledd i en kompetansekartlegging. Her ble også personlige egenskaper vurdert. Vatvedt kom dårlig ut, og NRK-ledelsen mente de hadde saklig grunn til oppsigelse.
– Det var forferdelig å oppdage at jeg og mine kolleger hadde blitt karaktervurdert på denne måten. Dette ante jeg ingen ting om før jeg leste saksdokumentene, sier Vatvedt til Aftenposten.
Det er her NRK-ledelsen har gått på trynet. Dersom man skal vinne fram med en oppsigelse, må det saklige grunnlaget være kommunisert til den det gjelder på forhånd, også skriftlig, som regel i form av en advarsel. Det skal dokumenteres at Vatvedt ikke har den nødvendige kompetanse eller egenskaper for å greie jobben, for at det skal være saklig grunn. Det holder ikke at ledelsen sitter på kammerset og synser.
– Saken mot Bitte Vatvedt dreier seg om en liten konflikt mellom to personer. I stedet for å løse konflikten på et tidlig stadium, lar de den vokse til en stor Kafka-aktig prosess. Ledelsen konstruerte spilleregler for å bli kvitt en de ville bli kvitt, sier leder for Kringkastingens Landsforening, Klaus Kristensen, til Dagbladet. Han mener saken viser at NRK er elendig på personalpolitikk.
NRK-ledelsen imponerer i alle fall ikke når det gjelder å kommentere dommen. Til Aftenposten sier programdirektør Vidar Nordli-Mathisen at han ikke har fått satt seg inn i domspremissene og følgelig ikke vil kommentere saken. Det eneste han vi si er at han ikke har «dårlig samvittighet for måten faktaavdelingen har vært drevet på».
Det er da heller ikke dette saken dreier seg om. Hva slags samvittighet han har, kan han holde for seg selv. Til Dagbladet sier han at han er skuffet og uenig i de vurderinger retten har lagt til grunn.
– Jeg føler sterkt, etter å ha lest premissene, at en høyere instans vil vurdere saken annerledes. Derfor vil NRK høyst sannsynlig anke dommen. Vi mener det foreligger saklig grunn til oppsigelse, sier Nordli-Mathisen.
Han om det. Det går også en grense for hvor lenge ledelsen skal holde det gående for å bli kvitt en medarbeider. Det beste er om John G. Bernander griper inn og gir Vatvedt en ny sjanse. Skulle det vise seg at hun ikke klarer jobben, eller skaper trøbbel både for ledelse og kolleger, får de si henne opp igjen.
Ledere skal ikke godta at ansatte nærmest saboterer, ødelegger klima eller at man ikke gjør jobben sin skikkelig. Noen ganger må arbeidsgiver våge å kjøre en sak for arbeidsretten, men da må en ha gjort hjemmeleksa skikkelig.
I mediebedrifter aksjoneres det nå kraftig fra de ansattes side mot oppsigelser. Det sto et kraftig slag om dette i Dagbladet i fjor. Nå pågår samme kamp i VG. Cappelen forlag må også nedbemanne. Også her er det blitt slik at alle ansatte skal tilbys sluttpakker. De ansatt setter seg på bakbena i forhold til såkalte «styrte sluttpakker» som innebærer at ledelsen bestemmer seg for hvem som skal få en sluttpakke. De ansatte hevder at en slik praksis virker stigmatiserende. De ansatte har et poeng, men det kan ikke være slik at ledelsen nærmest i blinde deler ut sluttpakker etter ansiennitetsprinsippet.
Når nedbemanning må skje, er det gjerne begrunnet med behovet for å sikre arbeidsplasser på sikt. Da må arbeidsgiver sikre seg at ikke de beste stikker av med sluttpakke og ny jobb før en vet ordet av det.
Det er forståelig at fagforeningene kjemper for ansiennitet som hovedprinsipp, men de bør også vise forståelse for at ledelsen må engasjere seg for å beholde de beste, og få de som bidrar minst til å sikre kvalitet og lønnsomhet til å gjøre noe annet. Det er mange hensyn å ta. Det vil alltid oppstå uenighet. Ledelsen kan ikke få det helt som de vil. Arbeidstakerorganisasjonene må også fire på sine prinsipielle krav og standpunkter.
En kultur preget av samarbeid og forståelse, på tross av interessemotsetninger og uenighet, er avgjørende for å få til en nedbemanning som ikke virker destruktiv. En slik kultur må dyrkes fram i NRK. Vårt inntrykk er at NRK har en dårlig sak med oppsigelsen av Bitte Vatvedt. NRK trenger et godt samarbeidsklima for å kunne leve med uenighet og konflikter.