Nå må Odd Eriksen og de rødgrønne slutte med signal-snakket sitt. Gi heller beskjed til Telenor-styret om å snu på hælen og droppe det nye, feite opsjonsprogrammet for sjefene. Gi heller sjefer og ansatte fornuftige bonuser, skriver redaktør Magne Lerø.
Topplederne i Telenor har tidligere tjent 170 millioner på opsjoner. 30 millioner har gått til konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og visekonsernsjef Arve Johansen. Fredag informerte Telenor om at nye 2,5 millioner opsjoner skal fordeles på 125 ledere og nøkkelpersoner i selskapet. De rødgrønne er overrasket over at styret i Telenor ikke har «tatt signalene fra regjeringen».
Næringsminister Odd Eriksen sier til Dagbladet i dag at han misliker opsjonsprogrammet.
– Alle vet hva regjeringen mener om fete lederlønninger og gylne opsjonsavtaler. Vi er imot dette, og min melding til Telenor er at de burde tatt regjeringens signaler til følge.
Eriksen mener Telenor-sjefene benytter sjansen til å gjennomføre opsjonsprogrammet før aksjeloven etter stor sannsynlighet blir endret til høsten. Regjeringen legger opp til at det er generalforsamlingen som skal vedta opsjonsprogrammer. Eriksen regner med at det da blir satt en stopper for de verste utslagene av gylne opsjonsfester. Det tviler vi på.
Styreleder i Telenor, Thorleif Enger, sier nærmest rett ut at han ikke bryr seg om politiske signaler.
– At det er ulike oppfatninger om opsjoner og lederlønninger er ikke noe nytt. Det er også helt greit. Styret har gått ut med en beslutning. Det står vi for. Vi tror det er fornuftig med opsjoner som langsiktig virkemiddel i et selskap som Telenor, sier Enger til Dagens Næringsliv. Han sier det er mulig å forholde seg til det politikerne vil vedta eller ikke vedta, og minner om at det også i dag er generalforsamlingen som er det høyeste organ i selskapet.
Regjeringen trenger ikke en ny lov for å få gjort noe med opsjonene i Telenor. I «Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse» som kom i fjor, står det følgende: «Rammer for opsjonsordninger og ordninger om tildeling av aksjer til ansatte, bør forhåndsgodkjennelse av generalforsamlingen».
Telenor er selvsagt forpliktet på denne anbefalingen, som alle aktører innen finans og næringsliv står bak. Det er ingen grunn til å vente på en lov som slår fast det som er anbefalt.
Staten eier 54 prosent av Telenor. De er altså bare å gi beskjed om å avlyse opsjonsprogrammet. Om det skal innkalles til generalsforsamling, eller om det holder at Odd Eriksen skriker det inn i øret til Thorleif Enger, aner vi ikke. Vi vil tro et brev til styret er mest praktisk.
Poenget er at Eriksen i denne saken ikke trenger å nøye seg med å prate. Han kan handle. Han har flertall. Det har han ikke i Norsk Hydro. Der vil han ikke vinne fram. I praksis tror vi den loven regjeringen vil vedta får liten betydning for utviklingen når det gjelder topplederlønningene, bortsett fra i de selskaper der staten er en sentral eier.
Hvis Eriksen manner seg opp til å gjøre noe, kan det bli bråk, både internt og eksternt. Mange av de 125 ledere og nøkkelpersoner som er tenkt inn i programmet vil sikkert rasle med sablene og si at de vurdere å slutte dersom det blir slutt på opsjonene. Noen er vel som flygelederne: uten hemninger når det gjelder å kreve høyere lønn til seg selv. I praksis betyr det lite for utviklingen av Telenor om man har opsjonsprogrammer eller ikke. Eriksen kan hoste opp mange argumenter for at denne typen opsjonsprogrammer ikke gir de resultatene man ønsker.
Opsjoner for toppsjefer er kommet i vanry etter de mange skandalene knyttet til sjefer som har tjent seg søkkrike på opsjoner mens det har gått nedenom og hjem med bedriften de har hatt ansvar for. I Danmark har flere selskaper valgt å droppe aksjeopsjonene og heller gitt høyere lønn og bonus. Her i landet har Visma, Norman og Tandberg data, for å nevne noen, kuttet opsjonsordninger og erstatter dem med et bonussystem som strekker seg over tre år. Styreformann Svein Goli uttalte til Finansavisen at aksjonærgrupper, særlig fond, er skeptiske til opsjonsordninger. Flere hevder at god virksomhetsstyring (corporate governance) betyr kutt i opsjonsordninger.
It-selskaper har i mange år vært i front når det gjelder opsjonsprogrammer. Goli konstaterer at dette ikke er økonomisk fordelaktig lenger. Dette har sammenheng både med skatteregler og nye regnskapsregler. Han tror bonusprogrammer blir mindre vanlig i framtiden, og at de erstattes av bonuser knyttet til resultat og salgsmål.
Professor i driftsøkonomi ved universitetet i Zürich, Margit Osterloh, sier til Børsen at penger ikke motiverer ledere så mye som en har trodd. Prestasjonstillegg på inntil fire prosent kan øke motivasjonen. Tillegg ut over dette er stort sett bortkastet, og penger kan forstyrre den indre motivasjonen, hevder hun. Opsjoner som gir skyhøye lederlønninger fungerer som heroin på ledere. Det gir fokus på aksjekurser og ikke det som tjener bedriften på sikt, forstyrer ledernes selvbilde, virker demotiverende samlet sett og utvikler korrumperende på holdninger, sier professor Osterloh og råder bedriftene til å redusere den variable andelen av den samlede lønnsutbetaling.