Regjeringens utvalgte, Grete Faremo, stemmer i styret for å gi Eivind Reiten opsjoner. Kristin Halvorsen hudfletter Reiten for at han tar imot den lønnen styret vil gi ham. Uhørt. Nå har regjeringen servert nok graut og suppe når det gjelder opsjoner og lederlønninger, skriver redaktør Magne Lerø.

Ifølge NTB er finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen opprørt over at konsernsjef Eivind Reiten i Norsk Hydro har innløst en opsjonsavtale på 4,5 millioner kroner. I Soria Moria-erklæringen gjøres det klart at opsjonsordninger i selskaper der staten har en betydelig eierandel skal avvikles. I høst vil regjeringen legge fram et forslag til endringer i aksjeloven som gir generalforsamlingen, og ikke styret, ansvar og myndighet til å sette rammer for lønnen til lederne i selskapet. Regjeringen mener det vil hjelpe. Det er på generalforsamlingen våren 2007 innstrammingen skal skje.

Jan Bøhler (Ap) mener det er uhørt at Eivind Reiten skal kunne tjene 10 millioner i lønn, bonuser og opsjoner på et år. Han er sterkt provosert av at sjefen i et konsern der staten eier 40 prosent, innløser sine opsjoner når han vet hva regjeringen synes om slike ordninger.

Det er helt greit at Halvorsen og Bøhler vil avvikle opsjonsordninger i selskapet der staten har makt til å få det gjennomført. Opsjoner er en dårlig form for avlønning av ledere. Det er bedre med bonuser for spesielt gode resultater. Men det er uhørt å kritisere Eivind Reiten for at han tar imot den lønnen som er avtalt.

Eivind Reiten har inngått en avtale om fast lønn, bonus, opsjoner og en del andre godtgjørelser som det er redegjort for i årsberetningen. Ingen styremedlemmer har, så vidt vi vet, bedt om at Reitens lønnsavtale endres. En ansatt kan ikke kritiseres for å motta den lønn som styret har sagt han skal få. Det vil være meningsløst å be Kristin Halvorsen gi avkall på 100 000 av den lønnen hun har som finansminister fordi SV har vært motstander av den lønnsøkning statsråder har fått.

At Bøhler mener at alle ledere i bedriften der staten har en betydelig eierandel ensidig skal avvikle lønns- og opsjonsavtalen de har inngått, fordi de er blitt kjent med hva de rødgrønne mener, er i beste fall et uttrykk for en rørende naivitet. Ut fra en prinsipiell betraktning av hva som er politikernes og styrets oppgave, er det usedvanlig rørete.

Bøhler og Halvorsens skyts mot Reiten blir enda mer meningløst sett på bakgrunn av at Grete Faremo, som regjeringen har plukket ut som nytt styremedlem i Norsk Hydro, på forsommeren stemte for å forlenge opsjonsprogrammet for sjefene i Norsk Hydro. Er det regjeringens politikk at man skal oppnevne styremedlemmer som gir sjefene opsjoner, for deretter offentlig å hudflette sjefene for at de tar imot den lønnen styret vil gi dem?

Styreleder Sigbjørn Johnsen i Cermaq, der staten eier 43 prosent, konfererte med Næringsdepartementet før den nye opsjonsordningen for ledelsen ble spikret på forsommeren. Han fikk grønt lys fra næringsminister Odd Eriksen. Er det slik å forstå at sjefene i Cermaq også kan vente seg en refs fra finansministeren og rødgrønne politikere, dersom de innløser de opsjonene de nettopp har fått? Sigbjørn Johnsen kan ikke finansministeren kritisere. Han har «fått lov» av næringsministeren. Selvsagt har Johnsen og Faremo blitt kritisert av en del rødgrønne politikere.

Vi er i tvil om regjeringen vil lykkes i å fjerne opsjonsprogrammene i selskaper der de har mindre en 50 prosent eierandel. Men det er bare å ønske lykke til. Regjeringen får begynne med lønninger, opsjoner og bonuser i selskaper der de har kontroll.

Det er blitt mye graut og suppe av det de rødgrønne har sagt og gjort når det gjelder lederlønninger etter valget. De driver med et slags dobbelt bokholderi. Man har ikke foretatt seg noe i de selskapene det gjelder. Bare varslet en formell lovendringer om hvilke organer som skal avgjøre hva. Ellers har det bare vært prat.