Høyere strømpris, heldigvis

Kristin Halvorsen har lov å være fornøyd med at prisen på strøm stiger, men kan selvsagt ikke si det offentlig. Odd Roger Enoksen vil ha oss til å tro at det blir bedre om storforbrukerne får høyere pris. Ingen grunn til å vende tommelen ned nå, skriver redaktør Magne Lerø.

Finansminister Kristin Halvorsen har all mulig grunn til å være fornøyd med at strømprisen stiger. Det kan hun selvsagt ikke si høyt. Det vil være et politisk selvmord. Høy strømpris fører til at folk sparer. Redusert energiforbruk er god miljøpolitikk. Høy strømpris gjør også at det blir mer lønnsomt å satse på alternative energikilder. Det er god SV-politikk.

Når strømprisen stiger, fører det også til at folk har litt mindre penger å bruke på forbruk. Det kan bidra til å lette presset i økonomien. Er det noe finansminister Halvorsen er opptatt av, og så tydelig at selv garvede Sp-politikere undrer seg over, så er det å føre en politikk som ikke øker presset i økonomien. Skal Halvorsen satse mer i offentlig sektor, må hun dempe veksten i privat sektor.

Det er stort sett selskaper der det offentlige har en betydelig eierandel som tjener på høye strømpriser. Og det er ikke regjeringen imot at kraftselskaper tjener godt og kan gi utbytte til stat og kommuner.

Kravet om at politikerne må gripe inn og regulere kraftmarkedet melder seg med jevne mellomrom med en viss styrke. Politikerne vegrer seg. De kan heller ikke bare sitte passivt og se på at strømprisen når nye høyder fram mot jul. En regjering som tillater strømpriser opp imot 1,5 per kilowatt time i energilandet Norge kan bli hardt straffet av velgerne. Så noe må gjøres.

I dag varsler olje- og energiminister Odd Roger Enoksen at regjeringen jobber med et helt nytt prissystem for strøm.

– Vi vil vurdere å innføre en toprisordning eller trappetrinnsystem, som gir stimulans til lavt strømforbruk. De med stort overforbruk eller luksusforbruk må betale mer, sier Enoksen til VG.

For SV er det en drøm som går i oppfyllelse. Dette har de programfestet.

– Vi må lære oss en ny strømkultur, sier Heidi Sørensen.

Energibedriftenes Landsforening vender tommelen ned. De hevder saken er utredet tidligere og at man har konkludert med at dette blir for komplisert.

Det er mange skjær i sjøen. Spørsmålet er om man klarer å definere hva som er et «unødvendig stort forbruk». Det må ramme de som har gedigne eneboliger med elektriske kabler i innkjørselen, men ikke de som bor i eldre, trekkfulle hus.

Dette handler ikke om hytta til Kjell Inge Røkke. Han bryr seg ikke om hva strømmen koster. Skal det være noe poeng, må regjeringen bort fra symbolpolitikken. Sannsynligvis er det mulig å innføre en ekstraavgift for de som bruker mest strøm. Skal dette få noen betydning, må en våge å legge listen slik at det rammer en gruppe av befolkningen og ikke bare en stor del av de som er blant landets rikeste.

Vi tåler en høyere strømpris. Jevnt over får nå folk mer penger inn på kontoene sine hver måned enn noensinne. Og pengene går fort ut igjen. Om man må bruke en tusenlapp eller to mer i året på strøm, er det ingen krise for de fleste. Vi bør innstille oss på en høyere pris på strøm, og på å bruke mindre av den. Det er ingen grunn til å vende tommelen ned for Odd Roger Enoksens tanke om et topris-system for strøm, før vi har sett hva han foreslår.