Det skapes et inntrykk av at regjeringen har mistet kontrollen i kraftpolitikken. Valget neste år kan bli en katastrofe for de rødgrønne. Det kan være for sent for Stoltenberg å tvinge SV og Sp til å svelge kameler for å redde regjeringens liv, skriver redaktør Magne Lerø.
De høye strømprisene ligger an til å bli regjeringens banesår. I Dagbladet i går rykket Rolf Terje Klungeland (Ap) ut og anklaget Sp og SV for å ha skylden for strømkrisen. De deler den med Venstre og KrF, som har vært like klare i sin motstand mot gasskraftverk uten CO2-rensing. En vesentlig årsak til at strømprisen kan øke til det dobbelte om få måneder – noen mener vi kan få en tredobling av strømprisen – er at vi produsere for lite kraft.
LO krever at regjeringen åpner for gasskraftverk selv om CO2-rensingen ikke er på plass fra første stund av. Statoils planlaget gasskraftverk på Mongstad blir den første prøvestenen. Statens Forurensningstilsyn sier nei. Miljøvernminister Helen Bjørnøy har varslet av hun vil innta det samme standpunkt. Det kan hun gjøre med god grunn. Det står svart på hvitt i Soria Moria-erklæringen at det ikke skal gi tillatelser til nye gasskraftverk før CO2-rensing er på plass. Det koster flesk. Statoil vil ikke betale, og teknologien er ikke på plass ennå. Statoil ber om å få beskjed i løpet av september om de får bygge på Mongstad eller ikke.
Her hjemme er gasskraftverk sett på som en «versting» i kraftklassen. I dag melder NRK at et slikt gasskraftverk som Statoil planlegger på Mongstad, kvalifiserer for milliarder i støtte fra EU siden det forurenser lite. Gasskraftverk er et lite stykke miljømessig himmel sammenliknet med kullkraftverk, som vi får en del av den strømmen vi forbruker fra.
EUs syn på saken svekker argumentene fra gasskraftmotstanderne. De er også døve for argumentene om at vi er en del av et internasjonalt kraftmarked, og at det totalt sett blir mindre forurensning om vi bygger gasskraftverk framfor å importere strøm fra kullkraftverk.
Denne saken synes å ha gått i stå. Det er forbrukerne som må betale – og det kan bli kroken på døren for den rødgrønne regjeringen.
Alvoret er i ferd med å sige inn over de rødgrønne i takt med at strømprisen stiger, befolkningen hyler opp og bedrifter stenger eller permitterer fordi de ikke klarer å drive med de høye kraftprisene.
Regjeringspartiene vil bli straffet hardt på meningsmålingene. Kommunevalget neste år kan bli en katastrofe.
Jens Stoltenberg vil ikke kommentere saken til Dagbladet i dag. Grunnen er nok at han ikke har en klar strategi for hvordan regjeringen skal møte den situasjonen de har havnet i.
Odd Roger Enoksen sier at regjeringen om ikke altfor mange uker skal legge fram en «pakke» som skal handle både om strømpriser, kapasitet og satsing på fornybar energi.
Her må han ta stilling til om vi fortsatt skal basere oss på at det er markedet som skal fastsette priser for kraft, eller om regjeringen skal skjære igjennom og bestemme en fast pris på strøm. Det har Sps Ola Borten Moe og Per Olaf Lundteigen tatt til orde for.
Fra rødtgrønt hold tas det også til orde for at avgiftene på elektrisitet må senkes for å kompensere for den sterke prisstigningen på strøm. Det gir Kristin Halvorsen mindre penger til å bruke på de sakene som prioriteres i Soria Moria-erklæringen.
På sett og vis har skaden skjedd. Regjeringen kan ikke trylle fram billigere kraft på kort tid. Det eneste som kan redde regjeringen er at man legger fram en tiltakspakke som er såpass kraftfull at velgeren forstår at situasjonen tas på alvor og at strømprisene vil gå ned. Den må ledsages av en erkjennelse av at man burde ha truffet tiltak tidligere. Velgerne blir provosert dersom regjeringen forsøker å late som om man har kontroll, og sier at det eneste problemet er at det har regnet litt for lite i sommer.
Ut fra et miljømessig perspektiv er høye strømprisen glimrende. Det tvinger folk til å spare – og det gir mindre forurensing. Derfor har Helen Bjørnøy oppfordret folk til å ta på seg en genser og heller senke romtemperaturen noen grader. Når mediene i januar bringer reportasjer om eldre som fryser fordi de sparer på strømmen, vil Bjørnøy få rikelig anledning til å utdype sine synspunkter.
De høye strømprisene er en lissepasning til opposisjonen. Børge Brende og Erna Solberg er i støtet. Alt ligger an til at Høyre kan gjøre det godt på meningsmålingene i takt med at kraftprisen stiger. Det samme gjelder for Frp. De vet nok å utnytte situasjonen ved å lansere noen populære tiltak.
Spørsmålet er om Jens Stoltenberg skal legge opp til at Sp og SV må svelge en kamel for å fortsette i regjering.