Det er på høy tid vi innfører åremål for biskoper. Biskopene vil helst være sin egen herre og selv bestemme når de er for slitne til å fortsette, men det er ikke i menighetenes og prestenes interesse, skriver redaktør Magne Lerø.

I gjennomsnitt får ikke toppsjefene i amerikanske børsnoterte selskaper beholde jobben i mer enn tre år. Paven kan beholde jobben i mer enn 30 år – om han er ung nok når han blir valgt og har jernhelse. Norske biskoper ligger midt imellom. Hvis de norske biskopene blir i jobben til de går av med pensjon, vil de i gjennomsnitt ha sittet i bispestolene sine i 16 år.

Vårt Land skriver i dag at samtlige biskoper i den danske folkekirken mener det er på tide at det settes en grense for hvor lenge man kan være biskop. Det får holde med 10–15 år, mener de. Det skulle en tro var mer enn nok. Men nei. Vårt Land har snakket med seks norske biskoper. Ingen av dem er enige med sine danske kollegaer. De vil sitte på bispestolen så lenge de selv har lyst.

Før var man gjerne nærmere seksti når man ble valgt til biskop, med mindre man het Per Lønning og hadde en doktorgrad både i filosofi og teologi. I dag er teologene yngre når de får på seg bispekåpen for første gang. Noen som er under femti har sagt nei til å bli nominert, fordi de ikke kan tenke seg å være biskop i 15–20 år. Hvis Odd Bondevik og Finn Wagle fortsetter til de fyller 70 år, vil de ha tilbrakt 20 år i bispestolen.

Vi tviler ikke på at biskopene synes det er fint å være biskop, og at de vil være det til de skal pensjonere seg. Menighetene og prestene har som regel ikke den samme interessen. Flere av biskopene blir for gamle og slitne. Man merker at de ikke har det samme drivet, kraften og engasjementet som preget dem da de begynte i stillingen. Det ender med at store deler av bispedømmet bare går og venter på at enkelte skal gå av.

En av dem som ble sittende for lenge, var Rosemarie Köhn i Hamar. Til slutt måtte hun innse at hun ikke hadde helse til å være biskop lenger.

Problemet for kirken er at man ikke har en overordnet instans som ber en biskop trekke seg. En biskop er sin egen herre. Hadde man hatt en regel om at man vanligvis ikke skal sitte som biskop mer enn 12 år, men at man i helt spesielle tilfeller kan fortsette ytterligere tre år, ville en unngått en del problemer som følger med for slitne biskoper.

Biskop Laila Riksaasen Dahl peker på at når man først er blitt biskop, så er man det resten av yrkeslivet, og at det ikke er så lett å vite hva en biskop skal falle tilbake på. Ole D. Hagesæther, som bekler bispestolen i Bjørgvin, synes det er en fremmed tanke at man skulle være biskop på åremål, og minner om at biskopene kan gå av når de er 62.

I teologisk forstand er man biskop livet ut. Det betyr ikke at man må inneha en stilling som biskop. Gunnar Stålsett er aktiv som aldri før, men han er ikke biskop i Oslo lenger.

Å snakke om førtidspensjon ved 62 er ingen løsning. Biskopene bør ha fått med seg at vi nå må jobbe lenger her i landet. Det er ingen grunn til at biskoper bør gå ut av lønnet arbeid når de fyller 62 år. Det må da være mulig for kirken å holde seg med en gruppe «seniorbiskoper» som kan drive med undervisning, fungere som prestevikarer, være rådgivere eller drive med forskning dersom de har hode til det.

Kirken har fått en ordning med at sokneprester kan trekke seg tilbake og bli seniorprester som står til disposisjon i bispedømmet. En slik ordning bør det være for biskoper også.

Biskopene er fratatt mye formell makt de siste ti årene. De er ikke sjefer lenger med et stort økonomisk ansvar. De er rådgivere, ideologer og symbolbærere – og en stor del av oppgaven består av representasjon, eller visitaser, som et heter i biskoppelig sammenheng. Fordi en biskop ikke skal løpe rundt som en geskjeftig direktør, kan man ikke uten videre sammenligne denne lederstillingen med sjefsstillinger.

En biskop er en åndelig leder som påvirker og leder i kraft av det han er og det han sier. Paven utøver en type lederskap selv når han er så sykelig at han ikke makter noe mer enn å lyse velsignelsen og stotre fram noen ord på latin

Nå er det et hav av forskjell på paven og de norske biskopene. Men karakteren ved det åndelige lederskap som en biskop utøver, kan bety at man blir en sterkere leder selv om man blir svekket av dårlig helse. Om man ikke løper like fort, kan man bli desto mer lyttet til.

Hovedregelen er imidlertid den at biskopene, som andre ledere, opplever slitasjer og blir dårligere ledere når de blir gamle og har vært i samme jobben for lenge.

Prester og menigheter er best tjent med det de danske biskopene har kommet frem til. En biskops regjeringstid bør ikke være grenseløs.