Halvorsen tar bråket

Kristin Halvorsen vil ikke la seg tvinge i kne av sine egne. Hun bøyer ikke så lett unna som Jens Stoltenberg. Kampen innad er så hard at SV må lukke dørene for å diskutere sykelønnssaken, skriver redaktør Magne Lerø.

Hvis Kristin Halvorsen hadde villet, kunne helgens sentralstyremøte blitt holdt for åpne dører slik partiet har tradisjoner for. Hun kunne sagt at i denne saken har regjeringen gjort feil, det er viktig med dialog med partene i arbeidslivet og de tillitsvalgte i eget parti, nå må vi vente på resultatet av utvalget som Jens Stoltenberg skal lede, vi har godt håp om at partene sammen finner fram til tiltak som kan få sykefraværet ned … osv, osv.
Hun kunne også latt partisekretær Edle Daasvand ringe et par kritikere og bedt dem om å moderere seg, siden Halvorsen tok selvkritikk. Da kunne SV opprettholdt sin åpenhetstradisjon.

Kristin Halvorsen ønsker imidlertid ikke å bøye seg for kritikerne i partiet. Fra dag én av har hun vært den som mest resolutt har forsvart regjeringens forslag om å la arbeidsgiverne betale mer av sykefraværet. Hun forsvarte regjeringens forslag i Dagsavisen lørdag. I går fikk hun refs av Gerd-Liv Valla i VG.

– Den siden som har tatt selvkritikk må være forsiktig med det de sier. Jeg er overrasket over at man er så bastant. Situasjonen er så betent at det er lurt at man nå er varsom, sier Valla.

Kristin Halvorsen gir seg ikke. I dag sier hun til Aftenposten at statsministeren har gitt veldig klar beskjed om at det skal spares 2,5 milliarder på sykelønn. Hun er fortsatt overbevist om at arbeidsgiverne kan ta en langt større del av regningen for langtidssykefraværet.

Kristin Halvorsen får en nøkkelrolle i denne saken. Hun skal holde finanstalen om vel to uker. Slik det nå ligger an, vil hun formuler seg på en måte som fører til ny kritikk fra Gerd-Liv Valla.

Effekten av tiltakene for å få ned sykefraværet som partene i dialog med Jens Stoltenberg kommer fram til, skal beregnes av tallknuserne hos Kristin Halvorsen. Fagfolkene i departementet vil kjøre henne hardt dersom hun skulle fristes til å blande sammen politikk og beregninger.

Den kritikken som sentralstyremedlem Per Østvold, leder av Norsk Transportarbeiderforbund, kommer med til helgen, har Kristin Halvorsen tenkt å leve godt med. Hun har bestemt seg for å sloss for sitt syn. Hun er overbevist om at det mest effektive man kan foreta seg for å få sykefraværet ned, er å la arbeidsgiverne betale.

Aps sentralstyre har rettet kritikk mot regjeringen og gjort det klart at de vil behandle saken før regjeringen bestemmer seg. – Det vil vi også, sier SV og Sp i Dagbladet i dag. Her ligger det an til rabalder i tre partier på samme tid. Det blir en livlig høst.

De tre partilederne har valgt ulik strategi i denne saken. Åslaug Haga sitter på gjerdet. Jens Stoltenberg har beklaget så mye som var nødvendig for å roe ned gemyttene, skaffe seg arbeidsrom og gi dialogen en ny sjanse – og fremstår som svekket. Kristin Halvorsen står i striden. Hun har ikke gitt seg. Det vitner om styrke.

Kristin Halvorsen besto finansministerprøven med glans i fjor. Hun har også imponert som partileder. Det var kaos i SV de første månedene i regjering, men sakte men sikkert har SV blitt et forutsigbart regjeringsparti. Kristin Halvorsen har klart å trekke opp grensene for hva man kan tillate seg uten å sette hele regjeringsprosjektet i fare. Kristin Halvorsen er en sterk sjef. Hun har autoritet og kan sette foten ned. Det akter hun nok å gjøre i sykefraværssaken også.

Når det skal skje, og hva hun til slutt skal gå for, vet hun ikke selv en gang. Nå er hun opptatt av å la sentralstyret forstå at hun mener alvor med å la arbeidsgiverne betale mer for langtids-sykefraværet. Dette er ikke en kamp hun må føre alene. Hun har også støttespillere i eget parti, blant annet fra Heikki Holmås, finanspolitisk talsmann for SV.

Denne saken kan ende opp med at Kristin Halvorsen, Åslaug Haga og Jens Stoltenberg må skjære igjennom. Alt tyder på at dette er Kristin Halvorsens strategi, med mindre kompromisskunstneren Jens Stoltenberg makter å få med seg partene i arbeidslivet på tiltak som garantert betyr innsparinger for staten i utgiftene til sykelønn.