Det er kringkastingssjefen som fronter NRK utad. Hallvard Bakke bør ikke legge opp til en vingeklipping av NRK-sjefen slik John G. Bernander fyller rollen, skriver redaktør Magne Lerø
Da Halvard Bakke ble ny styreleder i NRK, ble det stilt spørsmål om Trond Giske ønsket en sterkere politisk styring av NRK. I så fall lå det i kortene at John G. Bernander ikke ville få fornyet sitt åremål og at det ville komme en Ap-tro tjener som ny kringkastingssjef. Det var ikke det Giske tenkte. I VG i dag sier han rett ut at han ikke ønsker seg en politiker som ny kringkastingssjef. Han vil han en sjef med mediekompetanse, en som forstår seg på økonomistyring og den digitale revolusjonen.
Disse kravene tilfredsstilte ikke John G. Bernander da han ble ansatt for fem år siden. Men han har lært raskt. I dag stilles det ikke spørsmål med Bernanders kompetanse for å lede NRK. Flere var skeptiske da han ble ansatt.
Einar Førde hadde større journalistisk erfaring enn Bernander da han ble ansatt. Han var også på høyden med alle utfordringer NRK sto overfor, men gjorde det dårligst når det gjaldt økonomistyring.
Hvis Giske får det som han vil, mener VG at Torry Pedersen, Hans Erik Matre eller Anne Aasheim er det mest aktuelle til å overta etter Bernander. Dette får vi overlate til Halvard Bakke, Valgerd Svarstad Haugland og Geir Helljesen som skal lede arbeidet med å finne en ny sjef for NRK. De kommer til å engasjere en hodejeger.
Om ikke lenge regner vi med et utspill fra noen av de rødgrønne om at den nye kringkastingssjefen ikke må få for høy lønn. Bernander tjener rundt 2,2 millioner kroner i året. Regjeringen sier de er opptatt av å redusere lederlønningene. Nå har de en mulighet. Vi er ikke så sikker på at styret i NRK vil godta for stramme lønnsrammer.
Det kom ikke som noen bombe at John G. Bernander valgte å gå av. Nye seks år som kringkastingssjef fristet ikke nok. Dagbladet mener han ble så provosert over at NRK ikke får den lisensøkningen han ba om, at han ikke gadd å styre NRK lenger. Den gamle politikeren Bernander er nok mer robust enn at han faller av pinnen av å ikke få alt han ber om. Dagens Næringsliv hadde i går et oppslag om at John G. Bernander og Hallvard Bakke ikke er enige om styringen av NRK. Underforstått, derfor gikk han av.
I dag lanseres John G. Bernander som sjef for NHO etter Finn Bergesen. Det forteller at Bernander er attraktiv på arbeidsmarkedet for toppsjefer. Det er ingen grunn til å tvile på at han går av fordi han kan tenke seg å gjøre noe annet, og at 12 år er i lengste laget som kringkastingssjef. Selvsagt kan det har spilt inn at han ikke er helt fornøyd med Hallvard Bakke som styreleder og at han mistet litt piffen av at Stortinget er så knipne med lisenspengene. Det er imidlertid grenser for detaljert motivgransking vi skal bedrive når en leder går av etter en åremålsperiode på seks år. Det er nesten så naturlig som det kan få blitt.
Dagens Næringsliv skrev i går om en mailveksling mellom John G. Bernander og Hallvard Bakke om kringkastingssjefene ansvar og oppgave i forhold til stryet. Bakkes poeng er at det er styret som skal fronte NRK i møte med eieren.
Dette er en for formell betraktning. Kringkastingssjefene må på lik linje med styret fronte NRK i møte med det politiske liv. Hadde NRKs styreleder sendt en slik oppklarende mail i Einar Førdes velmaktsdager, kunne vi forstått det. Førde var en mester i, dels på egen hånd dels på vegne av styret til å spille de kortene slik at han fikk det som han ville. Her var det så som så med tjenesteveier.
Hallvard Bakke bør ha en tilbaketrukket rolle. Denne rollen inntar de fleste styreledere. Det er unødvendig å poengtere overfor Bernander at det er styret som har det øverste ansvar og som rapporterer til eieren. Det er imidlertid kringkastingssjefen som i en normal situasjon bør fronte NRK utad. I krisetider skal styreledere på banen. Vi trenger ingen vingeklipping av NRK-sjefen slik John G. Bernander fyller rollen.