Det er klokt av Øystein Djupedal å ta grep for å gjøre skolen til et praktisk talt reklamefritt område. Vi er ikke tjent med at skolen bidrar til at barn defineres som, og at de opplever seg som, kommersielle aktører så snart de kan telle kronestykker, skriver redaktør Magne Lerø.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil fjerne reklame fra skolebøker og skolebygg. I en høring som nå sendes ut, foreslår han at det skal tas inn i opplæringsloven at skolene skal være et reklamefritt område.

Djupedal sier til VG at det blir parodisk og vanskelig å håndheve et absolutt forbud mot all reklame. Det viktige er at skolebøker og digitale læremidler blir reklamefrie. Det får bli opp til hver enkelt skoleeier å ta stilling til om de skal tillate at det deles ut matbokser, drikkeflasker og refleksvester med reklame på. Brusautomater som fungerer som store opplyste reklameskilt vil Djupedal også ha slutt på.

Tidligere har politikere fra Høyre og Frp sagt at de ikke ser noe problem med at det blir reklame i skolebøker eller i beskjeden grad på skoleområdet. Da Kristin Clemet (H) var undervisningsminister, så hun ikke noen grunn til å stramme inn på adgangen til reklame i skolen slik Djupedal nå gjør.

Djupedal har altså gitt oss et nytt eksempel på hva en rødgrønn skolepolitikk betyr i praksis. Vi har stor forståelse for at Djupedal setter foten ned. Det kan selvsagt argumenteres med at ingen tar skade av litt reklame i skolen. Elevene blir utsatt for reklame over alt i samfunnet. De tar seg ikke nær av om det står en automat designet som en gigantisk colaflaske i skolegården. Reklame kan gi skolen sårt tiltrengte inntekter. Økte inntekter kan gi bedre undervisning.

Det er imidlertid et poeng å markere at reklame hører hjemme der salg og kjøp av varer og tjenester skjer. Skolen er ikke en kommersiell arena. Skolen er et sted for å lære, ikke for å handle.

Skolen skal være en felles arena hvor NetCom ikke får en annen posisjon enn Telenor, Cola ikke fremheves fremfor Pepsi osv.

Å begrense reklamen i samfunnet er et temmelig håpløst prosjekt. Det er imidlertid viktig å definere reklamefrie soner, slik Djupedal nå gjør.

Vi har også andre bestemmelser som har som hensikt å beskytte barn mot reklame. Det er nødvendig fordi barn er særdeles lett påvirkelige. Vi er ikke tjent med at skolen bidrar til at barn defineres som, og at de opplever seg som, kommersielle aktører så snart de kan telle kronestykker, skriver redaktør Magne Lerø.