Styret i Telenor tør nok gå imot Dag Terje Andersen, men de tør ikke la være å gjøre det som er forretningsmessig riktig. Slik må det være i internasjonale, børsnoterte selskaper. Derfor kan satellittvirksomheten bli solgt, skriver redaktør Magne Lerø

Ifølge Dagsavisen ber Telenors konsernsjef, Jon Fredrik Baksaas, i dag styret om klarsignal for å selge Telenor Satellite Sevice. I så fall skjer det mot regjerings vilje. Næringsminister Dag Terje Andersen sa til Dagsavisen sist fredag at han var imot salg, og minnet om at Aps sentralstyret vedtok enstemmig i 2003 at «det er uforsvarlig og kortsiktig å selge Telenors satellittvirksomhet». Ap mener «romfarts-og satellittklyngen skal være et viktig satsingsområde for Norge i tiden som kommer».

Aps næringspolitiske talsmann, Steinar Gullvåg, sier til Dagsavisen at han ikke tror styret tør.

– Romfarts- og satellittvirksomheten er en nasjonal strategisk satsing for myndighetene. Det er en viktig del av den statlige næringspolitikken. Det er oppsiktsvekkende at ledelsen i et selskap hvor staten er en dominerende eier overhode tenker på å selge denne virksomhet. Hva slags samfunnsansvar er det, spør Gullvåg. Han forutsetter at de statlige oppnevnte styremedlemmene tar de klare signalene fra næringsministeren.

Hvem de statlig oppnevnte styremedlemmene er, er ikke godt å si. Styret er jo valgt av samme generalforsamling. Alle styremedlemmene skal representere alle aksjonærene. Staten har derfor ikke sin mann eller sin kvinne i styret. Er det noen næringsministeren må snakkes med, så er det styreformannen, Thorleif Enger. Hvem sin mann han er, vet kanskje Gullvåg?

Det er også grunn for å stille spørsmål om det er dekning for å hevde at Norge har en romfarts- og satellittklynge som myndighetene vil satse på. Det skjer mye på dette området. Investeringsselskapet Apax Partner er i ferd med å kjøpe seg opp i flere land. Sannsynligvis står Telenor ovenfor valget mellom å satse for å bli en levende aktør, slik dette er blitt det når det gjelder mobiltelefoner, eller selge seg ut. Aps sentralstyre har ikke kompetanse for å avgjøre hva et internasjonalt børsnotert konsern skal satse på. Man kan ikke utøve eierskapet i Telenor på denne måte.

Soria Moria slår fast at de vil sikre et nasjonalt eierskap til nøkkelbedrifter i kunnskapssamfunnet. Det er det vanskelig å være uenig i. Men dersom et ikke er forretningsmessig forsvarlig å satse på satellittvirksomheten, kan ingen kreve Telenor skal gjøre det.

Telenors oppgave er å drive lønnsomt. Det er ikke brudd på noe samfunnsansvar å selge en virksomhet til utlandet fordi det kanskje kan føre til at 231 arbeidsplasser blir usikre. Det er et skrikende behov for kompetent arbeidskraft i mange sektorer for tiden. Det kan være det er mer lønnsomt at kompetansen i Telenors satellitt divisjon flyttes over til andre selskaper.

Et internasjonalt børsnotert selskap må drives på et forretningsmessige grunnlag, Et børsnotert selskap skal ikke holde på med et ulønnsom virksomhet fordi en eier ønsker det. Hva med de andre eierne? Skal de tvinges til å være med på noe som gjør at deres aksjer i selskapet blir mindre verd?

Vi venter på Andersens bebudete eierskapsmelding. Vi har ingen tro på at Andersen vil forsøke å formulere et krav til Telenor som styret eller aksjonærene ikke kan akseptere med henvisning til at det er i strid med aksjeloven.

Hvis salg av satellittdelene er forretningsmessig klart er det mest lønnsomme, tror vi ikke styret tør å la være, av hensyn til alle aksjonærene. Styret er ikke redd i det hele tatt, og aller minst er de redd Dag Terje Andersen.

Det kan være styret utsetter saken for å gjøre et bedre forarbeid i forhold til eierne. Men vi er temmelig sikre på at Telenor ikke kommer til å beholde sin satellittvirksomhet fordi Aps sentralstyret gjorde et vedtak om dette for tre år siden.

Norge har grunn til å være stolte av hva Telenor har fått til. De har lyktes ved å konsentrere seg om de forretningsområder hvor man kan oppnå en sterk posisjon. Om det er god butikk å satse på satellittvirksomhet, kan vi med god samvittighet overlate til ledelsen i Telenor. Det er det de som best er i stand til å avgjøre.

Vi er forbi stadiet med «hvert land sitt satellittselskap». Her er globale aktører i ferd med å ta regien. Hva Ap mente om dette i 2003 er ikke særlig interessant for Telenor i 2006. Tre år er et hav av tid i den verden Telenor opererer.