Styreslakt i Telenor

Når næringsministeren opptrer som politisk aktør og ikke aksjonær, når han ikke fram overfor styret i et børsnotert selskap. Dag Terje Andersen er blitt stående temmelig verktøyløs, men vi tror ikke han våger å kreve styreslakt i Telenor, skriver redaktør Magne Lerø.

Lars Peder Brekk, leder i Stortingets næringskomité, mener det er alvorlig for styret i Telenor at det ikke tar signalene fra Næringsdepartementet. Han lar spørsmålet om styret må gå stå åpent. Næringsminister Dag Terje Andersen sier styret skal vurderes i forbindelse med generalforsamlingen neste år. Ap-veteranen Finn Lied sier til Klassekampen at styret i Telenor bør sparkes. Bakgrunnen er at Telenor har solgt sin satelittdevisjonen stikk i strid med regjeringens ønske.

Finn Lied mener en dominerende eier i næringslivet ikke ville akseptert å bli overkjørt på denne måten. Det har han mye rett i. Men det Lied overser er at en eier i en børsnotert internasjonalt selskap ikke vil finne på å stille et annet krav til styret enn at de skal foreta seg det som sikrer lønnsomhet i selskapet på sikt. Regjeringen blir overkjørt fordi man ikke opptrer som aksjonær, men som politisk interessent.

Jon Fredrik Baksaas sier til Dagsavisen at satelittdevisjonen ble definert ut som kjernevirksomhet allerede i 2002. Denne strategien har vært kjent for eierne. Det har også vært kjent i lang tid at satelittdevisjonen har stått på Telenors salgsliste.

Det ser ut til at Dag Terje Andersen mener Telenor skulle endre strategi en uke før beslutning om salg på grunnlag av det han mener. Det er ikke slik børsnoterte selskaper kan og skal styres. Hadde politikerne vært våkne, modige og risikovillige skulle de for lengst ha satt inn et nytt styre. De måtte da forsikret seg om at de nye styremedlemmer ville gå imot salg av satellittdivisjonen og Opplysningen 1881 og sørget for at å gi Baksaas fikk en ny strategi å jobbe etter. Når dette ikke har skjedd, er det fordi politikerne ikke våger å ta grep om et børsnotert selskap på denne måten. Det ville vært ødeleggende for Telenor om man skulle blitt utsatt for en slik styring. Det samme vil skje om de i ettertid tar til å renske ut styremedlemmer og legger politiske føringer for driften.

Vi forstår ikke at det skal være spesielt viktig for Norge å satse videre på satelittdevisjonen. Vi må da med all respekt kunne lytte til de som har best greie på dette, Telenor.

I mediene spekuleres det på om det nå kan bli tatt initiativ for å få fjernet Baksaas som konsernsjef. Og det skjer samme dag som Telenor legger fram tall som viser at det går bedre enn noensinne. Er det slik at en konsernsjef skal straffes fordi de styremedlemmene som staten har vært med å velge, ikke styrer ut fra det næringsministeren mener?

Jon Fredrik Baksaas bekrefter overfor Dagsavisen at det har vært norske interessenter som har vist interesse for å kjøpe satellittdelen. Han vil imidlertid ikke si noe mer om hvorfor styret valgte å selge til utlandet. Dette virker merkelig. Her må det gis en skikkelig forklaring.

Staten kan ikke tvinge et børsnotert selskap til å drive med noe som ligger utenfor det selskapet vil satse på. Men staten som største eier kan med god grunn forvente at Telenor skal selge til en norsk aktør dersom de er villig til å betale like mye.

Vi tviler på om denne saken fører til omfattende endringer i Telenor. Vi tror staten kommer til å gå kreve en ny styreleder. Det er det ingen ting å si på. Vi tviler også på om næringsministeren vil spørre nye som skal oppnevnes i styret om å gi et løfte om at de vil gå imot at Opplysningen 1881 blir solgt. Listen over kompetente personer som ikke vil gå inn i styret på slike premisser vil bli lang.

I mellomtiden får Dag Terje Andersen skrive på sin melding om hva det betyr å drive en mer aktiv næringspolitikk. Han må finne på noe annet enn det han har foretatt seg vis-à-vis Telenor i det siste. Her er han blitt stående temmelig verktøyløs.