Presise lover er ikke løsningen. Grensen mellom korrupsjon, smøring og kundepleie handler først og fremst om etikk. Her må lederne bli bevisst, rydde opp og lage egne kjøreregler, skriver redaktør Magne Lerø

Tall fra NHO viser at 90 prosent av medlemsbedriftene ikke vet hvor grensen går mellom kundepleie og korrupsjon.

– Undersøkelser er et uttrykk for at bedriftene trenger hjelp. De etterspør informasjon om hvor grensen mellom kundepleie og korrupsjon går, sier Erik Lundeby, som er ansvarlig for etikkarbeidet i NHO til Dagens Næringsliv.

Det er bare for NHO å gå i gang. Informasjon og veiledning med sikte på å øke den etiske bevisstheten blir det sjelden for mye av. Men presise regler for hvor grensen mellom korrupsjon og kundepleie går, hverken bør eller kan NHO gi. Dette er det delte meninger om. Slik er det og må det være når det gjelder etikk. Det alle må akseptere, er nedfelt i landets lover og disse må tolkes og anvendes av domstolene. De etiske spørsmål ser vi forskjellig på. I dette tilfelle er det både kultur og bransjeavhengig forskjeller.

NHO har laget lister over hva som er uakseptabelt, hva som må vurderes nøye og hva som vanligvis er greit. Det er for eksempel greit med arbeidsmiddager, gaver ved spesielle anledninger og deltakelse på faglige arrangementer hvis man selv betaler reise og opphold. Dyre måltider, deltakelse av ledsager, billetter til sports- og kulturarrangement bør vurderes nøye. Dekning av dyre reiser, private utgifter og gaver med betingelser er uakseptabelt, ifølge NHO. En slik oppstilling har nok bred oppslutning.

Sist fredag ble eiendomssjefen på Ullevål dømt for å ha mottatt bestikkelser, nærmere bestemt rundt 600 00 kroner fra Peab.as. Vi får altså lite hjelp fra domstolene til å regulere det som skjer i praksis på dette området. Domstolene griper fatt i ekstremtilfellene. Eller legger domstolen vekt på at eiendomssjefen har latt seg bestikke og smøre i hemmelighet. Å delta på turer i titusenkronersklassen, slik han har gjort, er dessuten i strid med Ullevåls regelverk.

Aktor i saken, førstestatsadvokat i Økokrim, Lars Stoltenberg mener næringslivet trenger en oppstramming. Han reagerer på at mange turer som arrangeres i virkelighetene ren fornøyelse, men de kamufleres som faglige opplegg. Det har han rett i. Her bør det ryddes opp.

Jan Borgen, leder for Transparency International, krever klare instrukser for myndighetene på forskjellen mellom kundepleie og korrupsjon. Han synes den veiledningen NHO har utarbeidet er for vag.

Hvis vi i lovs form skal definere hvor grensen mellom kundepleie og korrupsjon går, er vi redd det er «for lite» som blir ulovlig. Næringslivsledere må selv ha en holdning til dette. De enkelte bedrifter bør vedta rettingslinjer som er langt strengere enn det loven fastsetter. Statoil har fore eksempel informert sine forbindelser om at de har sluttet å gi gaver. Noen bedrifter har regler om at man ikke skal gi gaver til en verdi over for eksempel 500 kroner.

Noen har tradisjoner for at de ber forretningsforbindelser på middag for å drøfte saker av felles interesse. Da er det ikke byens billigste restauranter som velges ut. Det kan da ikke være ulovlig? Det kan da ikke innføres statens satser for næringslivet? Dette må de selv finne ut av.

Noen inviterer sine forbindelser på fotballkamp. Det blir gjerne servert noe å spise før eller etter klampen. Dette kan selvsagt ikke forbys i lovs form.

Å møte forretningsforbindelser på fotballkamp bidrar til å bygge reaksjoner. Det skapes bindinger, slik alle former for sosialt samvær gjør. Dette kalles kundepleie. Innfor rimelighetens grenser må alle drive en form for pleie av sine kunder. Men det må være åpenhet om det som skjer – og bedriften må ha retningslinjer for det.

Noen bedrifter har kutter kraftig i den såkalte kundepleien. De mener det går for mye tid med til det og at det blir dyrt i lengden. De har vel også erfart at de kan miste en avtale med en som er pleid grundig i årevis. Pris og kvalitet er tross alt viktigst.

Noen kunder velger å ikke delta på de arrangementer leverandørene inviterer til. De ønsker ikke tette forhold til sine leverandører som kan skape bindinger.

Dette må bedriftene selv finne ut av.

Vi kunne trenge en opprydning i begrepene. Korrupsjon er å gi eller motta en fordel som en gjenytelse for en avtale, og det skjer gjerne i hemmelighet. Bestikkelse er en form for korrupsjon. Korrupsjon er ulovlig.

Smøring vil vi anbefale blir benyttet for kundepleie av tvilsom karakter. Dette er ikke ulovlig. Det ligger i gråsonen fordi det rammes at det etiske regelverket enkelte bedrifter har. Kundepleie hefter det ikke noen betenkeligheter med. Vi ser ikke se store problemene med om en kunde får spandert en enkel middag og sitteplass på tribunen for å se en landskamp på Ullevål.

Det er gode grunner for å skjerpe korrupsjonsbestemmelsene. Ligningsmyndighetene bør også vurdere om reglene for hva slags ytelser som både bedrift og den enkelte skal innberette. Det enkelte kaller for smøring (ut fra vår definisjon) blir vi ikke kvitt. Vi kan kun få det under kontroll ved at det etiske bevisstheten skjerpes og ved at leverandører som forsøker seg på opplagt smøring stadig oftere får et avslag fra gode kunder