Eivind Reiten har meldt seg som kanonføde, men han får det nok som han vil. Verktøy for næringsministere for å stanse planene om selge eller avvikle 700 ansatte på Raufoss, er ikke å oppdrive, skriver redaktør Magne Lerø.

Mens de ivrigste blant de rødgrønne er opptatt av å fyre av kanonene mot Telenor-ledelsen fordi de ikke gjør som de rødgrønne vil, melder også Eivind Reiten seg som kanonføde. Han gjør det klart at Hydro vil selge bildelvirksomheten.  Han utelukker ikke nedleggelser dersom konsernet ikke blir kvitt bedriftene. Totalt 4200 Hydro-ansatte blir berørt; 700 av dem arbeider på Raufoss.

Årsaken er at lønnsomheten er for dårlig. General Motors og Ford er viktige kunder. De utsettes for stadig hardere konkurranse fra japansk bilindustri. Markedet kan bli enda tøffere i tiden fremover, når India og Kina kjører opp sin produksjon.

– Automotiveområdet er et område hvor vi ikke har den posisjonen vi burde ha for å være konkurransedyktig på lang sikt. Derfor er dette et område som vi med stor sannsynlighet vil gå ut av, og i hvert fall redusere sterkt vårt engasjement i de kommende årene, sier konsernsjef Eivind Reiten til Aftenposten.

De ansatte har kjent på frykten på hva som kan komme til å skje lenge. De ba om rødgrønn hjelp tidligere i år. Nå må de håpe på at Hydro klarer å skaffe dem en eier som vil drive virksomhetene videre, eller at de rødgrønne makter å presse Hydro til å endre sine planer.

Næringsminister Dag Terje Andersen har neppe strategien klar. Det vil overraske om han nå rykker ut med advarsler til Hydro om å selge. Han vil imidlertid bli utsatt for et sterkt press fra fagforeningshold om å foreta seg noe.

De ansatte på Raufoss har vært med på omstillinger og automatisering. De innser neppe at slaget er tapt. At 700 arbeidsplasser skulle forsvinne på Raufoss er et skrekkscenario. Det er ikke like lett å få seg jobb i traktene rundt Mjøsa som det var for de ansatte i på Union i Skien. Men muligheten er bedre for de fleste enn om man bodde i Årdal eller Høyanger.

Eivind Reiten er ikke skyggeredd. I forrige uke forsvarte han opsjonsordningene i Hydro, og i dag varsler han mulig nedleggelse av 700 arbeidsplasser. Noen vil kunne tro han liker å provosere, at han ber om bråk eller er lite taktisk. Hvordan andre oppfatter det, bekymrer ikke Reiten nevneverdig. Han sier hva han mener. Han vil ikke skifte syn på opsjoner fordi om rødgrønne politikere dundrer løs. Han vil imidlertid ikke motsette seg at generalforsamlingen vedtar å avvikle ordningen med opsjoner.

Reiten vil hevde at det er hans plikt som konsernsjef å legge fram for styret hva selskapet kan og bør foreta seg for å sikre lønnsom drift på sikt. Skal man fortsette å produsere bildeler, vil lønnsomheten gå ned. Han ser ingen muligheter for at selskapet kan investere innen bilproduksjon for å bedre konkurranseposisjonen. Omstillinger, investeringer og kostnadskutt er ikke nok. Noe må gjøres før Hydro begynner å tape penger.

Det skjer hver eneste uke at bedriftsledere gjør de samme vurderingene som Eivind Reiten, og trekker konklusjonen av det. I Hydro får det dramatiske og synlige konsekvenser. Det er en slitsom ventetid de ansatte nå må igjennom. Noen av de ansatte vil begynne å se seg om etter annet arbeid. De beste forsvinner først. Over tid kan Raufoss miste viktig kompetanse.

Eivind Reiten vil ikke gi noen tidsplan. Men vi forstår at det jobbes med å sondere interessen blant mulige kjøpere. De er ikke mange. Loddet er kastet. Det er neppe noen vei tilbake. Verktøy for næringsministere for å stanse Eivind Reiten er ikke å oppdrive.