Vil man først styre Telenor, er det mer realisme over Per Olaf Lundteigen enn Dag Terje Andersen. Det virker ikke som han tror på politikerord mot børsnoterte selskaper, skriver redaktør Magne Lerø.

Per Olaf Lundteigen, Sps næringspolitiske strateg, vil ta et oppgjør med tenkningen i Telenor. Han mener det er nødvendig å dele opp selskapet for at staten skal få tilbake styringen over utbygging av infrastruktur i hele landet.

– Hver dag ser vi tydelig hva Telenor ser som sin rolle og hva de prioriterer. Det tar ikke samfunnsansvar, men gjør alt for å tjene mest mulig penger, sier Lundteigen til Dagens Næringsliv.

Avisen mener imidlertid å vite at Lundteigen ikke vil vinne fram med sitt syn i regjeringen. I eierskapsmeldingen som legges fram 8. desember skriver NTB at man vil legge fram en formålsparagraf for hvert selskap og gi hvert selskap årlige styringsdokumenter.

Per Olaf Lundteigen mener dette ikke er nok. Han har sett seg lei på at store deler av landet ikke får bredbånd fordi utbyggingskostnadene er for store. Det er ikke lønnsomt. Dermed lar Telenor det ligge. Telenor har nemlig ingen utbyggingsplikt. Lundteigen hevder Telenor utnytter kynisk den monopolsituasjonen selskapet fortsatt har og konsentrerer seg derfor om å bygge ut konkurrerende nett i områder der man har god dekning fra før.

– Løsningen er å legge alt som har med den fysiske infrastrukturen å gjøre inn i et statlig foretak. Da vil vi kunne sørge for at alle har like muligheter, sier Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen er en av våre fremste eksponenter for en alternativ samfunnsutvikling. Han vil ha sterk offentlig styring for å sikre et spredt bosettingsmønster, at landets ressurser blir forvaltet best mulig og at vi velger løsninger på politiske og økonomiske utfordringer som er forankret i norsk kultur og tradisjon. Lundteigen tror på det nasjonale. Han vil bremse globaliseringen fordi han mener det fører til at politikerne mister kontrollen til internasjonale selskaper som styrer på profittjakt. Lundteigen vil heller ha ”utenforlandet Norge” enn å tilpasse seg globaliseringen styrt av sterke markedskrefter.

Nå har vel Lundteigen gitt opp planene om norskproduserte vaskemaskiner, men det samfunnet Lundteigen ser for seg, fortoner seg for mange mer drøm enn virkelighet.

Det han mener denne gangen er det imidlertid realisme over. Han vil ta et skikkelig grep for å då den styringen han ønsker. Han tror ikke det nytter med formålsparagrafer og styringsdokumenter. Det har han rett i. Lundteigen må ha innsett at man ikke kan forvente at utenlandske kapitalister skal være med å finansiere utbygging av bredbånd i alle fjordarmer og fjellbygder i Norge. Hvis dette ikke er lønnsomt, får man ikke Jon Fredrik Baksaas til å foreslå det for styret. Det vil ikke være i samsvar med alle aksjonærene ønsker.

Regjeringen har to valg: Enten kan de følge Lundteigen eller så kan de bevilge det det koster for at Telenor skal bygge ut bredbånd til alle. Da er det ok for Baksaas, styret og alle aksjonærene. Meninger fra politikere om at alle bør ha bredbånd, kan ikke Telenor som et børsnotert selskap la seg styre av.

En tredje mulighet kan være at regjeringen gjør det klart at Telenor vil miste noen rettigheter som de tjener godt på hvis de ikke sørger for å bygge ut bredbånd til alle. Spørsmålet er om man har slike pressmuligheter.

Noe av den samme problemetikken står en ovenfor når det gjelder NSB, Posten og Statkraft. Her har regjeringen styring fordi dette er selskaper som er heleid av staten. Men høsten 2005 så vi hvordan markedet også virker på dette området. Posten økte avisportoen så pass mye at det ville ødelagt økonomien til en del lokalaviser og ukepublikasjoner. Men Posten måtte stille alle likt. Det en endte med at regjeringen nå har bevilget 14,3 millioner i støtte til de avisen som ble rammet av portoøkningen.

Regjeringen er klar på at det skal være like portotakster over hele landet. Hadde Posten stått fritt, ville det nok koster mer å sende et brev til Finnmark enn til noen i nærmiljøet. Grunnen er at kostnadene er større. Når all postforsendelse skal konkurranseutsettes, må vi regne med en diskusjon om staten skal gi tilskudd for at Posten skal holde samme priser landet over.