Sjefen viktigere enn styret?

Har man en dyktig daglig ledelse som leverer, trenger ikke styret bekymre seg over om de til vanlig opplever seg som et sandpåstrøingsorgan, bare de tydelige på krav og skjærer igjennom om det trengs, skriver redaktør Magne Lerø.

Finn Jebsen, tidligere konsernsjef i Orkla, mener bedriftsstyrene må la daglig leder med sine nærmeste medarbeidere få lede virksomheten slik de har tro på.

– Alle gode selskaper er administrasjonsstyrte. Det betyr naturligvis ikke at alle administrasjonsstyrte selskaper er gode. Mitt poeng er at en sterk og dyktig ledelse er en forutsetning for å skape aksjonærverdier, sier Jebsen til Aftenposten. Han understreker at kjernen i styrearbeidet er å gjøre ledelsen bedre, ikke å begrense dens styrke.

– Den må få armslag og ikke behandles som et slags styrets sekretær. Men ledelsen må tåle å bli stilt krav til, og toppledere må tåle å bli kastet hvis de over tid ikke makter å skape verdier, sier Jebsen.

Dette er det ikke mange som er uenige med ham i. Jebsens uttalelser må leses som et forsvar for den tenkning omkring styre og administrasjon som Jens P. Heyerdahl og ham selv sto for i den perioden de bygget opp Orkla til å bli landet største privateide selskap. Det er imidlertid eierne som bestemmer. Og de mente faktisk at Heyerdahl opptrådte for suverent i forhold til eierne. Dermed mistet han tilliten. Da Finn Jebsen overtok, dro han med seg en del av det gamle konfliktstoffet. Selv om styret i Orkla ikke hadde gode grunner for å sparke Jebsen, valgte de å gjøre det. De ville legge striden bak seg og mente selskapet var bedre tjent med en ny kost. De trengte ikke gå over bekken etter vann. Dag Opedal, en av Heyerdahl og Jebsens håndplukkede, ble ny konsernsjef. Han leder ikke Orkla vesentlig annerledes måte enn det Heyerdahl og Jebsen gjorde. Men klima, relasjonen til eierne, er et annet.

Den største forskjellen ser vi når det gjelder styrelederrollen. Stein Erik Hagen ville overta for Johan Fr. Odfjell som styreleder og kjørte en valgkamp for seg selv i full offentlighet. Han fikk det som han ville. Som eier og styremedlem har han kommenterte en rekke forhold i selskapet. I striden rundt salget av Orkla Media ga han til dels motstridende signaler og skapte usikkerhet. Etter hvert ser det ut til at Stein Erik Hagen begynner å forstå at den eierstyringen som han er blitt stående som eksponent for, sprer forvirring omkring selskapet. Når Hagen snakker mindre og overlater til Dag Opedal å representere selskapet utad, blir det normale tilstander i Orkla også.

Når styrene er kommet sterkere i fokus de siste årene, er det fordi det har vist seg at det er nødvendig til tider med en sterkere kontrollere av det administrasjonen foretar seg. I anbefaling ”eierstyring og selskapsledelse” gis det god rettingslinjer for hvordan forholdet mellom eiere, styre og administrasjonen bør være. Det er ikke meningen at økt vekt på styrets ansvar og rolle skal svekke administrerende direktør.

I intervjuet hevder også Jebsen at strategi er oppskrytt og minner om at de fleste bedrifter som går dukken, gjør det på grunn av dårlig drift, ikke på grunn av feil strategi.

– Toppledelsen må involvere seg mer i driften og mindre i ambisiøse strategiprosjekter, sier Jebsen. Han har nok rett.

Strategi defineres gjerne som styret ansvar. Styret legger strategien og administrasjonen iverksetter den. Dette kan føre til at styret blir en drivkraften i et for vidløftig strategiarbeid. Det er ikke alltid det som formuleres i diverse styredokumenter får så stor betydning i praksis. Grunnen er at organisasjonen er opphengt i daglig drift. Det er derfor det er så viktig at daglig leder står i driften med begge beina. Det er der det skjer. Verdier skapes først og fremst med solid fokus på den en holder på med, dernest av gode strategiske grep.

Har en bedrift en god administrerende direktør og kompetente medarbeidere som leverer gode resultater, og sørger for skikkelig rapportering av nøkkeltall og utviklingstrekk til styret, bør ikke styret bekymre seg for om de opplever seg selv som et sandpåstrøingsorgan for det administrasjonen foreslår. Det er slik det bør være. Styret er der for å støtte administrasjonen, gi råd, gi retning når det trengs, vedta større investeringsbeslutninger, pålegge endring når en mener det er nødvendig, sørge for at relasjonen til eire og offentlige myndighetene er god og avsette administrerende direktør dersom han eller hun ikke lever opp til krav og rimelige forventninger

Administrerende direktør skal være selskapets frontfigur og den som har størst innflytelse over det som skjer i, men ikke rundt selskapet. Den gode direktør sørger imidlertid for god dialog og støtte fra styret i viktige spørsmål

Det gir ikke mening i å si at styret er viktige enn administrasjonen eller motsatt. De har ulike roller å ivareta. Å ha et sterkt styre i betydningen et styre som vil bestemme mye, er ingen styrke for en bedrift. Sterke styremedlemmer som er opptatt av å få banket igjennom sin egen vilje, er heller ikke et gode. Det god styret legger vekt på å opptre samlende. Det gode styret griper inn når det er nødvendig. Det gode styret vet også utmerket godt når en skal holde fingrene fra fatet, fordi man er styre og ikke daglig ledelse.