Istedenfor å gi støtte til forbrukerombudet som opptrer med lidelse og klage på vegne av verden mest kjøpesterke befolkning, bør Bekkemellom og Giske si klart i fra at vi tåler å bli forstyrret av frivillige organisajoner på telefon og ringeklokke, skriver redaktør Magne Lerø
Politikerne er i ferd med å ta regelrett kveletak på frivillighets-Norge. De sier at de ønsker å fremme og styrke det frivillige arbeidet, men det er det motsatte som skjer. Og grunnen er at regjeringen ser ut til å ha fått det for seg at forbrukerne må beskyttes. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon opptrer med lidelse og klage på vegne av verden mest kjøpesterke befolkning som blir forstyrret i hvordan de vil disponere milliardene sine. Nå vil man at det ikke skal være lov å ringe hjem til folk uten at de på forhånd har sagt at det er ok. I dag må man reservere seg. Det snakkes også om at det skal bli forbudt å ringe på døren med spørsmål om man vil støtte en god sak. Det er mulig det er lov dersom man skaffer seg et skilt der det står: «Jeg støtter noen ganger en god sak, så bare ring på». Noe i den dur.
Nå vil Kulturdepartementet også lage lover for alle typer innsamlingsaksjoner og legge de inn under Lotteritilsynet. Det er snakk om at minst 75 prosent av innsamlede beløp skal gå til formålet. Den garantien kan ikke organisasjoner som ikke har godt med egenkapital gi.
Spilleautomater er blitt sterkt redusert og blir forbudt neste sommer. Dette fører til tap på flerfoldige hundre millioner for frivillige organisasjoner. Kompensasjonsordninger er ennå ikke på plass.
Norsk Tipping har tatt over det meste av lotterivirksomheten her i landet. E-post er ulovlig uten samtykke. Det samme gjelder SMS. Venneverving kan kollidere med personopplysningsloven. Uadresserte brev jobbes det også for å sette en stopper for. Innstikk i avisene har Forbrukerrådet også reagert på – og det blir lyttet til i regjeringskretser. Det vurderes også innstramninger på dette området.
Annonsering ser det ikke ut til at myndighetene har noe i mot. Og det koster flesk. Det er det bare de store og mektige som har råd til.
Ennå har ingen protestert mot pågående kakelotteriselgere utenfor kjøpesenteret.
Forbrukerombud Bjørn Erik Thon sier til Vårt Land at bakgrunnen for innstramningene er at han årlig får mange klager for eksempel på telemarkedsføringen som ideelle og humanitære organisasjoner driver.
So what? Skal vi forby alt som noen klager på her i landet? Det får da holde i massevis at man har anledning til å reservere seg. En telefon i måneden fra en frivillig organisasjon tåler vi da? Ingen tar skade av noen ganger i året å måtte reise seg fra godstolen, åpne døren og få et spørsmål om man vil støtte en god sak. Hvor nærsynte og selvopptatt går det an å bli?
Forbrukerne skal beskyttes mot kommersielt press. De trenger ikke mer beskyttelse mot utfordringer fra frivillige organisasjoner. Det tåler man mer av. Istedenfor å bekymre seg over presset på nordmenn som kjøper og handler som aldri før, bør Karita Bekkemellem og Trond Giske oppfordre folk til å støtte det frivillige arbeidet.
Det er utmerket at Trond Giske viser mot og handlekraft og skjærer igjennom når det gjelder spilleautomater. Dette var ute av kontroll. Alt for mange utvikler spilleavhengighet. Giske må ha all mulig lykke i sine bestrebelser på å begrense pengespill.
Men folk tar da ikke skade av å få en telefon fra Røde Kors midt i Dagsrevyen. I så fall får en reservere seg.
Og plages man av at folk ringer på døren, får man kjøpe seg et skilt der det står: ”Jeg gir ikke ved døren – gå til naboen”, for eksempel.
Det er et særtrekk ved Norge at vi har hatt en sterk frivillig sektor. Dette er i ferd med å endre seg, fordi det er så tøft å samle inn penger.
I denne situasjonen bør politiker ikke gi etter for forbrukerne behov for å beskytte seg mot det de kaller ”press til å gi”. Det er ikke større enn det bør være. Forbrukermyndighetene bør få beskjed om at det frivillige arbeidet skal settes i en særstilling. Det skal støttes og oppmuntres – og vi skal leve med at enkelte opplever en del mas om å gi. De som tror på mest mulig reguleringer av det meste, bør få høre at når det gjelder frivillig arbeid, så er vil mer rause.
Vi støtter forslaget om at kontrollen med innsamlede midler bør styrkes. Men tilgangen til giverne, forbrukerne, må ikke begrenses.
I disse dager får folk lønn med halv skatt. Vi håper det er riktig mange som får besøk på døren, får en telefon med spørsmål om støtte, får giroblanketter i posten eller en mail med spørsmål om å gi et beløp. Den slags utfordringer har vi bare godt av. Det er ikke en oppgave for politikerne å sørge for mindre av den slags. Vi klarer alle å si nei diverse ganger i løpet av året – og ja til en del gode formål.