Telenor kan selvsagt ikke gi bort aksjonærenes verdier, men de bør imøtekomme fredsprisvinner Muhammed Yunus ved å strø om seg med millioner i støtte til de fattige i Bangladesh. De sier jo de vil vise samfunnsansvar, skriver redaktør Magne Lerø.

Det var ubehagelig for Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas å bli hengt ut som en av landets grådigste ledere på grunn av at han innløste en opsjonsavtale styret hadde inngått men ham. Det er verre å havne i konflikt med årets fredsprisvinner. Denne helgen kommer Muhammed Yunus til Oslo for å motta fredsprisen. Men verdenspressen til stede er han klar for å anklage Telenor for løftebrudd og for å opptre som utspekulerte kapitalister som suger til seg penger de fattige skulle hatt.

Bakgrunnen er at Telenor har samarbeidet med Grameen Bank om å bygge opp GrameenPhone, som i fjor fikk et driftsoverskudd på 500 millioner kroner. Selskapet har over ti millioner abonnenter i et land med 15 millioner telefonbrukere. Enkelte kaller selskapet diamanten i Telenors investeringsportefølje. Telenor har investert noen hundre millioner, men de har fått garantier og lån fra blant andre Norad. I dag er selskapet verd over 16 milliarder, mener finansanalytikere.

Telenor har bygget opp selskapet ved at Grameen Banks to millioner kunder fikk tilbud om å starte som mobiloperatører. Disse ble nøkkelpersoner i den suksessen GrameenPhone er blitt. Muhammed Yunus hevder at det er avtalt at Grameen Bank skulle få overta aksjemajoriteten i selskapet.

– Telenor lovet at vi skulle få kontrollen i selskapet. Vi har sosiale hensyn som våre mål. De tenker på profittmaksimering. Det er en filosofisk forskjell. Telenor suger gevinsten fra de fattige i landet vårt, sier Yunus til Fortune.

Situasjonen er blitt ganske delikat. Det går nå flere millioner i utbytte til Telenor enn vi samlet gir i bistand til Bangladesh.

Dagbladet har fått kommentarer fra Hallgeir Langeland (SV), Ågot Valle (SV) og Steinar Gullvåg (Ap). De er alle kritiske til Telenor og mener regjeringen bør foreta seg noe.

Dette er en pinlig sak for Telenor. De har sannsynligvis retten på sin side. Telenor driver business, ikke u-hjelp. Vi tviler på at Telenor har investert i et selskap og inngått en avtale om at minoritetsaksjonæren skal få overta kontrollen. Slik opptrer ikke børsnoterte selskaper. Det kan godt være Muhammed Yunus tenkte, håpet eller trodde de ville gjøre det. Men han kan neppe klaske en avtale i bordet.

Jon Fredrik Baksaas har sannsynligvis sitt på det tørre juridisk sett. Informasjonssjef Esben Tuman sier da også til Dagbladet at det ikke finnes en slik avtale. Han minner om at det er over 100 000 mennesker som livnærer seg av selskapets virksomhet, og at det er blant landets største skatteytere.

Muhammed Yunus kan med styrke hevde at det ikke burde være slik at multinasjonale selskaper kan investere i et land og dra ut fortjenesten. Men slik er det. Det Telenor gjør, skjer jo i hvert eneste land. Telenor tar ut det de kan på pris. Fortjenesten går til aksjonærene.

Hvis Telenor ikke hadde sett en gevinstmulighet ved å investere i GrameenPhone, hadde de ikke gjort det.

Det er fullt mulig å føre en diskusjon om den fortjenesten Telenor tar ut er rimelig. Kanskje skulle de investert mer i forskning, gitt støtte til unge talenter for at de kan utdanne seg innen telekommunikasjon eller på annen måte bidra til å bygge opp samfunnet. Et selskap som sier de vil vise samfunnsansvar, er forpliktet til å være raus når det gjelder å gi støtte til prosjekter i det landet de arbeider i. Det godtar aksjonærene. Det er motiverende både for ansatte og samarbeidspartnere at man engasjerer seg sosialt. Det bidrar til å skape et godt omdømme. Fordi Telenor har bygget seg opp ved hjelp av garantier gitt på bistandsvilkår, bør de være rause i forhold til å støtte prosjekter Grameen Bank engasjerer seg i. De bør gå så langt at noen aksjonærer stiller spørsmål ved om de ikke går for langt

Men et børsnotert selskap kan ikke oppheve premissene de arbeider under. Telenor kan ikke ”gi bort” aksjonærens verdier.

Politikerne har imidlertid mulighet til å gripe inn. Ikke i den forstand at de skal fortelle Telenor hvordan de skal drive business i Bangladesh. De kan imidlertid sørge for å øke bistanden til Bangladesh.

Vi har fått et nytt eksempel på at det ofte er de rike og mektige som profitterer på at det skjer vekst og fremgang i fattige land. Men i dette tilfelle har Telenor en samarbeidspartner – Grameen Bank. De har tjent milliarder som følge av samarbeidet med Telenor.

Muhammed Yunus er en mann med meningers mot. Telenor får ta den utfordringen som kritikken representerer. De bør komme Yunus i møte og sørge for at mer av overskuddet kommer Bangladesh til gode.