Med 11 biler er miljøaktivist Petter Stordalen blant miljøverstingene. Det er bare å skjerpe seg – og gi gjerne bort et par biler til Muhammad Yunus, skriver redaktør Magne Lerø
NaturvernPetter har 11 biler. Åtte av bilene er miljøbomber. Dette er hovedoppslaget på VG i dag. Et oppslag i god gammel VG-stil. Ingen kan som VG henge ut folk hvis det er grunn til å mene det ikke er samsvar mellom liv og lære. Den som stikker hodet fram og mener han er litt mer ansvarlig enn andre, bør vite at VG vil gå en etter i sømmene. Eller reiseregningene. Eller honorarene. Eller bilbruken, som det handler om denne gangen.
Mange irriterer seg over at Petter Stordalen stikker hodet fram overalt. Han har sine egne PR-rådgivere som står klar til å tipse avisen om at «dette har Petter gjort noe med, dette kan Petter si noe om». Han greide til og med å komme til ordet i Dagsnytt 18 denne uken, selvsagt om Mikrokreditt. Kan Muhammad Yunus, kan Petter Stordalen. Han er med.
Og ønsker TV-innsamlingen en million fra Petter Stordalen, er det bare å ringe med invitasjon til å komme i studio. Og hvorfor skulle han ikke gi en million? Hans egne rådgivere har nok regnet på det. Dette er jo en god investering. Det koster mer å kjøre en reklamekampanje for godt omdømme.
Petter Stordalen er raus. Han har et sosialt engasjement. Han talte på Youngstorget 17 mai. Han bladde opp 100 millioner for å kunne overta Union i Skien og «sørge for at folk har arbeid og det flyter tømmer i Skienselva». Han aksjonerte ulovlig mot kjernekraftverket i Sellafield.
Hermann Herman Friele er samme typen. Han og kaffen er blitt ett. Friele er en merkevare – kaffe og en sjarmerende, eldre begrenser av fineste merke.
Petter Stordal bygger seg også opp som merkevare. Hvorfor gjør han ikke som Olav Thon? Rainbow Hotels er nå blitt Thon Hotels. Hva med Stordalen Hotels? Det er for tidlig. Han har ikke nok kontroll overt sitt hotellimperium til at han kan dra den helt ut.
Det får holde at han utnytter seg og sitt til å skaffe god PR for det han holder på med.
I det siste har han fått upåklagelig god mediedekning på at han har innført enøk-tiltak på hotellene sine og gitt gjestene økologiske alternativer i spisesalen. Andre hotelldirektører forsøker fortvilet å få inn leserbrev for å fortelle at «dette har vi holdt på med lenge».
Så var det bilene. Det er jo idiotisk å ta 11 biler. Det hjelper ikke at tre av dem er miljøbiler. De bruker han sjelden, innrømmer han. Bilene koster nye 13-14 millioner. Ifølge VG har han kjøpt fire nye miljøbomber i år.
Bransjemannen Per Morten Merg sier til avisen at flere av Stordalens biler må regnes som miljøverstinger.
Miljøretter tatt med buksa nede med andre ord.
Petter Stordalen vil ikke gå under jorden på grunn av dette. Det hadde vært verre om han hadde vært politiker. Der slår det hardere for dem om et ikke er samsvar mellom liv og lære.
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at det ikke er samsvar mellom liv og lære hos personer som stikker hodet fram. VG kan jo vel lage et oppslag på Fredrik Hauge som vil redde miljøet, men som røyker som en svamp. For det gjør hen vel fortsatt. VG vet det nok.
Eller hva med Kjell Magne Bondevik? Kanskje han som vil hjelpe de fattige har overnattet på et luksushotell selv om det var ledig plass på et trestjerners hotell. Vi bare spør. VG vet det kanskje.
Petter Stordalen fortjener å bli jekket litt ned og få noen riper lakken. Kanskje han i morgen svarer at han akter å selge noen av bilene og gi de til Muhammad Yunus. Eller kanskje han innrømmer at han har bildilla og beklager at han bruker så mye penger på biler.
Bare han ikke slutter å engasjere seg i miljøspørsmål. Petter Stordalen er en luring. Kreditt for sitt sosiale engasjement og at han viser i praksis at han er opptatt av miljøutfordringene fortjener han.
Når det gjelder bildilla hans er det bare å be om at han skjerper seg. Før VG finner enda mer.