Per Sandberg har ikke fulgt opp den strategien Siv Jensen valgte da hun gikk i forsvar for Sandberg. Han har lagt seg flat, innrømmet sine feil og vil be om unnskyldning. Slik kan han komme styrket ut som politiker, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er få ting som er så ille at det ikke er godt for noe. Vi ser ikke bort fra at Per Sandberg kan styrke sin posisjon når han i dag er tilbake på Stortinget etter tre uker sykemelding. Han ble sykemeldt dagen etter at han opptrådte med promille på Stortingets talerstol. I en reportasje i Dagsrevyen lørdag la Sandberg seg flat, fortalte åpnet om sine nederlag og sa at han angret på det som hadde skjedd. Før jul mistet han førerkortet for å ha kjørt i 100 km i timen i en 60 km-sone. Og 12. desember gikk han på Stortingets talerstol etter å ha drukket en øl og tre akevitt.

Vi møtte en åpen og ærlig Sandberg. Han vant nok både sympati for forståelse blant folk flest.

Sandberg fastholder overfor Dagbladet i dag at han ikke var beruset, men sier han ikke skulle gått på Stortingets talerstol med promille.

Sandberg innser at han har medvirket til at det er skapt et inntrykk av at det skjer en uanstendig bruk av alkohol på Stortinget. Det tilbakeviser han på det sterkeste og sier han vil be Stortinget om unnskyldning fordi han har bidratt til at kollegaer er kommet i et uheldig lys.

Han er full av beundring for den måten Siv Jensen, Geir Moe og Carl I. Hagen har taklet saken på. Han opplyser at han har fått flere tusen oppmuntrende henvendelser via telefon, sms, mail og brev.

Sandberg fikk et ”black out” da han skulle forsvare seg mot kritikken for at han gikk på talerstolen etter å ha drukket alkohol. De sterke reaksjonene hadde sammenheng med at han også ble tatt for råkjøring noen uker tidligere og at han jobbet for hardt sist høst på Stortinget.

Per Sandberg kunne valgt å komme tilbake, fastholdt at han ikke var beruset, sagt at det hele var storm i et vannglass, at det var et nytt eksempel på at mediene er ute etter Frp og at det ikke er første gangen politikere motstandere forsøker å blåse opp en bagatell som i og for seg kan være kritikkverdig. Omtrent langs disse linjer argumenterte Siv Jensen dagene etter at Sandberg ble sykemeldt.

Per Sandberg kunne ikke leve med å ri stormen av på denne måten. Han opplevde en eksistensiell krise nyttet til at han hadde gjort. Han hadde rett og slett dårlig samvittighet både overfor familien sin og kollegaer. All den støtte han har fått, har nok hjulpet ham til å være ærlig og innrømme sine nederlag.

Å innrømme, bekjenne, be om unnskyldning, legge seg flat – gode reaksjonsformer har mange navn-, er en medisin som virker når man har begått feil som står i motsetning til de verdier en ønsker å stå for.

Alle mennesker har svake og sterke sider. I det offentlige rom klarer de fleste å ha kontroll på sine svake sidene slik at de ikke får ta styringen over ord og handlinger. Noen makter å holde å holde en fasade nær sagt i alle situasjoner. ”Fasadeholdere” kan fremstå nærmest perfekte ytre sett, men de berører ikke mennesker, utløser ikke noe engasjement, skaper ingen solidaritet, bygger ikke sterke team.

Noen politikere blir beundret fordi de fremstår som så dyktige, flinkere enn de fleste, litt hevet over velgerne. Andre fremstår som en av folket, en man kan kjenne seg igjen i. Per Sandberg er en slik politiker. Han har driv, temperament, er kjapp, utålmodig, frittalende, slående. Dette er hans styrke. Hans svake sider er at han ikke tenker seg nok om, turer fram og det er manglende samsvar mellom ord og handlinger.

Noen mennesker mener det er avgjørende at ledere og de vi velger for å representere oss, politikerne, opptrer med verdighet, har selvkontroll, tar ansvarer og ikke begår åpenbare feil. Andre legger vekt på at ingen er perfekte. Det avgjørende at man innrømmer de feil man begår.

Vi skal selvsagt stille krav til både ledere og politikere. Det er Per Sandberg enig i. Det avgjørende er at ledere og politikere har tillit. Noen har mistet tilliten til Per Sandberg. Andre mener han har vist seg tilliten verdig ved å ha innrømmet sine feil.

Det er gjennom kriser vil kommer oss videre i livet. Vi ser ikke bort fra at den krisen Per Sandberg ble kastet inn i, fører til at han bli en annen, at han lar de verdier og holdninger han vil står for i større grad får betydning for det han gjør.

Det er aldri for seint å lære av sine nederlag.