Eivind Reiten hadde rett. De rødgrønne aksjonistene tok skammelig feil i Årdal. Nå vil de erklære han som ubrukelig som styreleder på grunn av manglende samfunnsansvar. Det er politisk feighet om regjeringen ikke sier klart ifra at han har deres tillit, skriver redaktør Magne Lerø.

Sterke krefter i regjeringspartiene jobber nå for å stanse Hydro-sjef Eivind Reitens parademarsj mot styrelederjobben i det nye Statoil, skriver Dagens Næringsliv. Dette er ikke noe nytt. Det er velkjent at Eivind er et stort, stygt hår i den næringslivssuppa en del av de rødgrønne vil servere. Det er heller ikke noe nytt hvem aksjonistene er. Det er Jan Bøhler (Ap), Hallgeir Langeland (SV) Rolf Terje Klungeland (Ap) Steinar Gullvåg (Ap), Tore Nordtun (Ap) og Aud Kvalvik (SV).

 

Reiten har vært statsråd for Senterpartiet og skulle ha de beste forutsetninger for å kommunisere godt med det politiske miljø. Da de rødgrønne kom til makten med sine visjoner om aktive eierstyring, inntok Reiten rollen som sta esel – han ville ikke flytte seg, han ville stå der han sto, der markedet var, der børsen ville ha ham. I det synderegisteret som de rødgrønne aksjonistpolitikere har opprettet, har Reiten mange merknader: Årdal, Høyanger, Raufoss, opsjoner, bonuser, og med Statoilfusjonen er listen forlenget med navnet på selskapet, styrelederjobben og internasjonalt kontor i Oslo.

De rødgrønne-aksjonistene bryr seg ikke om at regjeringen langt på vei har sagt ja til den avtalen om fusjon som er inngått mellom styrene i Statoil og Norsk Hydro. Her skal det kjøres og presses. Langeland minner om hvordan det gikk da regjeringen gikk inn for at Johan Fr. Odfjell skulle bli styreleder. Det ble en ydmykende retrett for regjeringen. Aksjonistene er klare for nytt bråk, med andre ord.

Aud Kvalvik vil ha Marit Arnstad som styreleder. Hun er i dag som styremedlem i Statoil. Og de mener selvsagt at selskapet skal hete Statoil. Og Hydros skal tvingens til å oppgi sitt krav om at den internasjonale virksomheten skal ha kontorer i Oslo. Stavanger skal ha alt.

Med andre ord: Hydro skal valses ned. Hydro skal slukes, sluses inn i Statoil. Det eneste man godtar er at Helge Lund får noen ledere fra Hydro i sin ledergruppe.

Hvor uklok går det an at politikere blir? Har man noen gang hørt om en fusjon der eierne gir en foreløpig godkjenning for det de to styrene har forhandlet seg fram til for så å endre premissene fullstendig i ettertid?

Det er ikke slik at hovedeier ikke kan endre på noe av det styrene har vedtatt. Jens Stoltenberg har åpnet for å vurdere om selskapet fortsatt skal hete Statoil. Det er ikke enkelt å tvinge dette igjennom, men formelt kan det skje. Regjeringen kan argumentere med at det vil være i alle aksjonærenes interesser at man beholder Statoil-navnet. Men at Stortinget skal tvinge regjeringen til igjen å tvinge styrene i to børsnoterte selskaper til å endre forutsetningen for en fusjon på vesentlige punkter, har vi liten tro på.

Nå bør Jens Stoltenberg, Odd Roger Enoksen og Dag Terje Andersen gi klar beskjed om at det ikke er aktuelt å endre premissene for fusjonen mellom Hydro og Statoil på flere vesentlige punkter.

Norsk Hydro har i store deler av etterkrigstiden blitt holdt fram som et eksempel på et vellykket samarbeid mellom staten og private kapitaleiere. Norsk Hydro er historien om et selskap som har vist stort samfunnsansvar. Ikke i betydningen av at de har skapt økonomiske verdier. I de tilfeller hvor det har vært nødvendig å bygge ned, har Norsk Hydro gått inn med støtte og omstillingstiltak. Norsk Hydro etterlater seg ikke lokalmiljøer rammet av katastrofer fordi man har måttet redusere arbeidsstyrken. Norsk Hydro har ikke blitt rammet av skandaler eller blitt anklaget for å bryte norsk lov. Norsk Hydro er noe av det beste vi har i landet når det gjelder å ta samfunnsansvar. Hvordan man har løst nedbemanningen i Årdal, er det siste eksempelet. Det skjedde i dialog mellom regjeringen, Norsk Hydro og lokalsamfunnet.

Eivind Reiten fikk solid juling av de rødgrønne aksjonistene for at han holdt fast på at man måtte bygge ned aktiviteten. Nå er det mangel på arbeidsplasser i Årdal. Reiten hadde rett. De rødgrønne tok skammelig feil.

Senterpartimannen Eivind Reiten er en av de topplederne i landet som best forstår seg på hva det innebærer å ta samfunnsansvar. Og aksjonærene jubler for det han har fått til i de seks årene han har ledet Norsk Hydro.

Statsministeren eller en annen statsråd burde offentlig gitt Reiten anerkjennelse og sagt at det et ikke er noen grunn til å være misfornøyd med den måten han har ledet Hydro på. Det kan virke som om det er politisk korrekt å holde kjeft og la de rød grønne aksjonistene herje fritt med beskyldninger om at Reiten viser så lite samfunnsansvar at han ikke kan brukes som styreleder. Hva mener Jens Stoltenberg, Odd Roger Enoksen og Dag Terje Andersen? Skal Reiten erklæres ubrukelig på grunn av sitt manglende samfunnsansvar? Det er politisk feighet å ikke svare.