Se og Hørs, Odd Johan Nelvik kan privat være det mest fintfølende, etiske bevisste menneske, for alt hva vi vet. Som redaktør er han hensynsløs i profittens tjeneste. Jobben er å ikke bry seg om at et menneske knekker sammen hvis det er godt med penger å tjene på det, skriver redaktør Magne Lerø.

Er Se og Hørs sjefredaktør, Odd Johan Nelvik en kriminell? Eller er bare moralsk korrupt? Eller er det i bunn og grunn ikke noen forskjell på han og andre redaktører som skal levere overskudd til sine eiere?

Spørsmålene må stilles på grunnlag av det Håvard Melnæs skriver i boken som lanseres i dag. Det er ikke noe nytt at Se og Hør presser og plager kjendiser. Vi vet at de betaler store summer for eksklusive reportasjer. Det er gammelt nytt at Se og Hør har informanter over alt der kjendiser befinner seg, og at de betaler godt dem som gir tips om gode saker.

Mediene har siste uke skrevet mye om hvilke arbeidsmetoder Se og Hør bruker. Det som er nytt er påstandene om at Se og Hør kamuflerer utbetalinger av honorar til kjendiser og tipsere i form av gavekort, gaver eller penger under bordet. Det er ulovlig. I så fall er Nelvik en kriminell. Det er han også dersom det er sant at de bruker regelrett spionutstyr for å fatt i intime detaljer om kjendisers privatliv.

Se og Hør er gjentatte ganger blitt dømt i Pressens Faglige utvalg. Og de er blitt dømt av norske domstoler. Se og Hør baserer sin virksomhet på et menneskesyn som er moralsk forkastelig. For Se og Hør er mennesker til for å utnyttes kommersielt. De skal tjenes penger på.

Journalister og redaktører kan ta i bruk tvilsomme metoder hvis hensikten er å avsløre kriminell virksomhet eller kritikkverdige forhold i samfunnet. Da kan det være man velger å opptre med falske identitet, får kilder til å bryte sin taushetsplikt, lyver eller presser fram opplysninger. Da har man en hensikt med det. Man gjør det i demokratiets og samfunnets tjeneste. Man vurderer det som nødvendig å bruke metoder som til vanlig ikke kan forsvares. Dette er avgjørelser redaktøren tar i samarbeid med en journalist.

Se og Hørs eneste mening med det de holder på med er å tilfredsstille folks kikkerbehov. Desto flere pikante detaljer, desto flere lesere og penger i kassen. Det er bare det det handler om.

Håvard Melnæs har skrevet en bok om det han har vært med på fordi han etter hvert innså at han ikke kunne forsvare det. Han våknet av rusen. Han hadde ikke lenger samvittighet til å være hensynsløs stjernereporter med superlønn. Det er aldri for seint å ta til fornuft.

Odd Johan Nelvik fortsetter. Han beklager ikke noe som helst. Han forsvarer seg med at de holder på med det samme i VG, Dagbladet og i andre løssalgsblader. Det er tull – og så er det noe sant i det. Andre betaler også for gode tips og reportasjer der kjendiser stiller opp. Alle benytter seg av anonyme tips og kilder. Se og Hør har satt det i system. De ser ikke noe galt i å betale seg fram til gode oppslag. De har til og med fått velsignelse fra Stortingets visepresident, Carl I. Hagen. Han har selv mottatt 100 000 kroner for en hjemme hos-reportasje. Det er ikke ulovlig. Men det skapes bindinger mellom politikere og medier når det betales honorarer i en slik størrelsesorden.

Nelvik fortsetter sin virksomhet, ikke fordi han er et umoralsk menneske, men fordi han er blind og fordi jobben hans er å forsvare det systemet han er en del av. Nelvik kan privat være det mest fintfølende, etiske bevisste menneske, for alt hva vi vet. Som redaktør er han hensynsløs i profittens tjeneste. Han har daglig ansvar for at mennesker fortviler og føler at deres liv ramler i grus. Det må man bare leve med, er Nelviks eneste forsvar.

Det er ikke uvanlig at ting ikke alltid henger sammen i det private og det yrkesmessige. Det er også mange som blir dømt og muret inne som er moralsk hederlige mennesker på alle mulige måter. Men på et område, i en situasjon, mistet de dømmekraften.

Nelvik har mistet dømmekraften som reaktør. Det er håp for Håvard Melnæs. Han tok et oppgjør med sitt Se og Hør- liv. Er det et håp for Odd Johan Nelvik. Det spørs. Han sitter godt i det. Han tjener flere millioner hvert år på forsvare det Se og Hør.

Det virker som om generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, øyner et lite håp. Det kan jo være Se og Hør vil skjerpe seg. La oss håpe det.

Det mest effektive for å få Se og Hør til å innse at de er på ville veier, er at færre kjøper bladet. Det kan jo være at deler av det norske folk får en flau smak i munnen når det nå er blitt så ettertrykkelig dokumentert hvordan Se og Hør går fram for å hente fram sladderen og de pikante avsløringene om kjendisene liv.