Nå må Jonas Gahr Støre skaffe seg en handlekraftig sjef som orker å ”rive med og bygge opp i UD. Men det blir ikke mindre uro nødvendigvis når et sakteflytende byråkrati skal sprites opp med mer prosjektjobbing, skriver redaktør Magne Lerø.

De ansatte i Utenriksdepartementet skal ennå ikke ha begynt å synge på vei til jobb. Det har ikke gått som Jonas Gahr Støre håpet, med andre ord. Noen av de ansatte oppfattet det nærmest som om han lovet at UD skulle bli en sangens og trivselens arbeidsplass. De var langt nede etter den knallharde kritikken etter tsunamikatastrofen. De hadde godt av å høre en ny utenriksminister spre optimisme. Men hva ble det til?

Det dukket opp mye kritikk av den måten utenriksråd Bjarne Lindstrøm hadde styrt UD på i lang tid. Da Lindstrøm forsvant som ambassadør i London, ansatte Jan Petersen Sven Erik Svedman som ny utenriksråd. Han ble kun en overgangsfigur. Aftenposten skriver i dag at samarbeidet mellom Støre og Svedman ikke har fungert. Nå er han på vei til stillingen som ambassadør i Tyskland.

Svedman sier til avisen at han har gjort det han fikk mandat til å gjøre.

– Vi har gjennomført omorganiseringen. Nå gjenstår det å endre måten å arbeider på, sier Svedman.

Det er med andre ord nå jobben begynner. Det er ikke så vanskelig å omorganisere. Å endre kultur er derimot blytungt arbeid. Svedman er ikke den rette til denne jobben. I så fall ville Jonas Gahr Støre ha beholdt ham. Svedman er dyktig, men den som nå skal gjøres, passer andre bedre til enn ham. Det har han sikkert innsett selv.

Svedman innrømmer at de fortsatt har problemer i UD. I fjor ble det gjennomført en undersøkelse som viser at 143 medarbeidere opplever at de er blitt utsatt for mobbing det siste året.

Statsrådene Jonas Gahr Støre og Erik Solheim skrev i sin julehilsen til de ansatt at arbeidsmiljøet i UD er uakseptabelt og at problemene skal bli tatt fatt i. De to varslet sterkere omstilling og en mer prosjektrettet måte å arbeide på.

Jonas Gahr Støre må nå håndplukke en ny utenriksråd. Han må velge en sterk og tydelig leder som har ork til å gå i gang å jobbe med kulturen i UD. Det viktigste kriteriet er ikke at vedkommende er best på utenrikspolitikk. Det må han ha rimelig god greie på, men han må være drivende god til å ”rive ned og bygge opp”. Støre trenger noe annet enn en den flinkeste diplomaten i klassen. Støre er nasjonen mann. Han har mer enn nok med konfliktene rundt om i verden og innad i regjeringen. Han må ha en utenriksråd som får fullmakt til å ta grep slik at UD kan komme på skinner. Støre har ikke tid til å involvere seg i forbedringsprosesser for mindre mistrivsel og mobbing. Det må lederne i UD ta seg av.

Vi sitter med en følelse av at de ansatte i UD ikke er helt enkle å ha med å gjøre. De må slippe den gamle byråkratiske rettferdighetstenkningen. Støre er en leder som vil satse på de dyktigste. Det er ikke lenger slik at det er den og dens tur til å få mer interessante utfordringer. Det vil ikke være slik at alle saker alltid går den snirklete tjenesteveien. Prosjektorganisering betyr nye muligheter for de beste, de som står på, de som leverer. Det kan bli mer uro og misforståelse i en prosjektorganisasjonen enn i et sakteflytende byråkrati.

Det er ikke sikkert alle ansatte vil oppleve dette like positivt.

Skal UD komme videre, må de ha dyktige og modige ledere på alle plan. Det er de som må drive fram den nye kulturen i det daglige.

Når 143 ansatte sier de er blitt mobbet siste halvår, er det grunn til å stoppe opp. Mange av disse er jo trent i diplomatiets kunst. Har man faktisk klart å slippe inn så mange som driver med antidiplomatisk virksomhet; høylytt kjefting, utestengning, tøffe karakteristikker, offentlig nedrakking osv. Eller er UD-ansatte noen sarte sjeler som ikke tåler en støyt eller at de som er dyktigere går forbi?

Historien får være historie. Nå får vi tro UD får en handlekraftig sjef som forstår seg på hvordan en flokk særdeles kompetente medarbeidere må ledes. For UDs egen del er det å håpe at en og del medarbeidere slutter. Det blir lettere å endre kultur når man ikke må dra med seg så mange ryggsekker med gammel misnøye.

Jonas Gahr Støre har lagt lista høyt. Han har revet på første forsøk. Nå er han i tilløpet til det andre.

Tiden for vise om han makter å levere slik de ansatte har oppfattet det. Med sine visjoner om ”syngende medarbeidere” virker det som om tok for sterk i. Kanskje vil mediene skrive om noen få år: Han gjorde mye bra for landet, men oss ansatte i UD klarte han ikke å hjelpe, sier en av de hundre i UD som fortsatt føler seg mobbet på arbeidsplassen.