Hvorfor i alle dager skal Eivind Reiten og Helge Lund bry seg om signaler fra politikere når de har fått ok fra Jens Stoltenberg for sin fusjonsavtale? Slutt å klage på Lund og Reiten. Det er Jens Stoltenberg som i tilfelle må ombestemme seg, skriver redaktør Magne Lerø

Tilliten til Eivind Reiten i Hydro og Helge Lund i Statoil skal nå være temmelig tynnslitt, ifølge Dagsavisen og Dagens Næringsliv. I går hadde Helge Lund et møte med representanter fra de rødgrønne på Stortinget. Det var et møte man ville ha minst mulig offentlighet omkring. Hva de snakket om, er det ingen tvil. De vil at det nye selskapet skal hete Statoil og at alle viktige funksjoner skal legges til Stavanger. De vil sikre seg at Stavanger som landets oljehovedstad ikke undergraves.

Odd Kristian Reme, medlem i Aps sentralstyre og leder av Stavanger Ap, er sjokkert over at selskapet gir blaffen i signaler fra det politiske miljøet.

– Jeg reagerer kraftig og opplever at det er veldig arrogant tilnærming fra Reiten og Lund. Hvis selskapene skal ivareta aksjonærenes interesser, så er deres oppgave å legge øret til bakken og lytte til hvilke interesser eierne faktisk, sier Reme til Dagens Næringsliv. Han varsler at han nå vil ta opp saken med Jens Stoltenberg.

Aps partisekretær, Martin Kolberg, sa på årsmøte i Rogaland Ap ifølge Stavanger Aftenblad at Eivind Reiten som industrileder ville stått seg på å vise mer ydmykhet overfor den demokratiske prosessen.

Nå må de rødgrønne slutte med dette ”signalsnakket”. Eivind Reiten og Helge Lund er ikke enige med flokken av rødgrønne politikere. Sist de to snakket med Jens Stoltenberg og Odd Roger Enoksen, fikk de ok på at selskapet burde skifte navn og at den internasjonale avdelingen kunne legges til Oslo. Det forholder de seg til.

Hvis Jens Stoltenberg rykker ut og sier at regjeringen har bestemt at det nye selskapet skal hete Statoil og at ledelsen for alle konsernfunksjoner skal sitte i Stavanger, blir det slik.

Men hvorfor skulle Eivind Reiten og Helge Lund ombestemme seg ut fra signaler fra politikere på Stortinget? Store børsnotere selskapet styres ikke ut fra politisk synsing. De forholder seg til eierne via den som representerer eierne. Det er regjeringen.

Odd Kristian Reme og Martin Kolberg får følge tjenestevei. Istedenfor å mase i mediene om at Reiten og Lund ikke lytter, får de ta saken opp med Jens Stoltenberg og Odd Roger Enoksen.

Når det gjelder navn, har regjeringen en god sak. Et navnebytte er svindyrt. Det er neppe i aksjonærenes interesser å bruke milliarder på dette. Hydro hevder at selskapet trenger et mer fremtidsrettet navn. De vil ikke ha hverken ”stat” eller ”oil” i navnet. De ønsker seg et navn som signaliserer at det ikke kun er olje det nye selskapet skal engasjere seg i. Her har de et poeng. Men olje vil vitterlig være det dominerende produkt i årtier fremover.

Det kan argumenteres for at det er lettere å tiltrekke seg de best kvalifiserte ved at internasjonal avdeling legges til Oslo. Det vil da være i aksjonærenes interesser.

De dårlige tallene Hydro i får la fram for sin oljevirksomhet, styrker ikke akkurat Hydros forhandlingsposisjonen i sluttfasen. Hydros aksjonærer har fortsatt grunn til å juble over at Statoil overtar oljevirksomheten deres. Eivind Reiten har ingen mulighet for å si at han ikke vil fusjonere likevel fordi om regjeringen vender tommelen ned for noe av det styrene i de to selskapene har gått inn for.

Staten akter å eie nærmere 70 prosent av det nye selskapet. Ingen aksjonærer faller av stolen om regjeringen skjærer igjennom og gjør det klart at selskapet skal hete Statoil. Det får bli opp til Helge Lund og Eivind Reiten å avgjøre i hvilken form de vil ha beskjeden.