Hvem overlever en gransking uten kritikk? Hvis Valla ikke har trakassert i strafferettslig forstand, blir det maktkampen i LO som avgjør om hun får fortsette, skriver redaktør Magne Lerø.

Ifølge VG har Ellen Stensrud fortalt til utvalget som gransker ”Valla Yssen-saken” at hun er blitt utsatt for meget dårlig behandling av Gerd-Liv Valla. LO-sekretær Rita Lekang har fortalt at hun har hatt søvnproblemer, vanskeligheter med å spise, magevondt og svekket konsentrasjonsevne” som følge av samarbeidet med Valla.

Det lekker tydeligvis som en sil fra utvalget som lovet at ingen ting skulle komme ut fra arbeidet før rapporten ble lagt fram. Igjen går lekkasjene i Vallas disfavør.

Professor Frank Aarebrot sier til Dagbladet at han tror det ender med at Gerd-Liv Valla må gå av. Informasjonsrådgiver Hans Geelmuyden sier ”game over for Valla dersom hun ikke blir renvasket av granskingsutvalget”.

– Det er fordi to av LOs viktigste saker er brutalisering av arbeidslivet og kampen mot mobbing. Det nytter ikke å ha en leder som identifiseres med slikt, sier Geelmuyden.

Det kan godt være de to har rett i at Valla dager som LO-leder er talte. Men det er for tidlig å trekke den konklusjonen. Ellen Stensrud har tidligere rykket ut med støtte til Valla. Hun var i sin tid en konkurrent til Valla om å bestige toppen av LO. Vi kan ikke ut fra et det VG skriver slutte at hun stiller seg bak Yssens versjon av Valla som sjef.

Rita Lekang ble gjenvalgt som LO-sekretær i 2005. Gerd-Liv Valla skal ha vært imot det. Vi aner en spent situasjon mellom de to.

Vi vet ikke om ”Jern-Ellen” og Lekang kun har opptrådt som solskinnsbarn i LO-sekretariatet. Kan de ha skaffet Valla søvnproblemer? Hvor alvorlig har uoverensstemmelsene mellom dem vært?

Hvis LO krever at Gerd-Liv Valla skal bli renvasket, slik Hans Geelmuyden krever, ligger Valla tynt av. Ingen blir renvasket i en gransking. Alle ledere som har vært ute i hardt vær, vet at man da anklages både for det ene og andre. Det finnes ikke en sannhet i en konflikt. Sannheten er opplevelser. Sterke opplevelser merkes i kroppen, og når de skal settes ord på, blir også ordene deretter.

Alle har jo sett at Valla har gjort en rekke feil i denne saken. Det er ingen som bør tvile på at man kan miste matlysten og sove dårlig om natten om man kommer i konflikt med henne. Det har da man alltid visst i LO. Og både Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen har da merket i kropp og sjel at slagene fra Valla svir. I striden om sykelønnsordningen gikk Valla på person, ikke bare sak. Og det skjedde i full offentlighet. Dette er sjelden noen varter opp med slik maktbruk mot egen statsråder som Gerd- Liv Valla her gjorde. Hun mente det var nødvendig for sakens skyld. Hun gikk i krigen, kjempet og vant.

Det mangler ikke på interne stridigheter i LO – og i Ap, Konflikten om ledervervet i AP gikk så hardt inn på Thorbjørn Jagland at han endte på sykehus. Hvem var det som mobbet han? Var det vennene til Jens som drev med trakassering eller var dette bare en politisk kamp?

Hadde Haakon Lie blitt gransket, ville han blitt renvasket? Og hva med dem som ble rammet av utfallene fra Yngve Hågensen? Og de har jo hatt tøffe personalsaker i flere LO-forbund.

Mobbing og trakassering er i ferd med å bli et uttrykk som brukes mot en overordnet som man mener opptrer kritikkverdig. At slike uttrykk brukes, må ikke få en leder til å falle av stolen.

Det ser ut til at vi må leve med en brutalisering av det språkets som brukes når konflikter i arbeidslivet skal omtales.

LO har valgt seg en leder som kjører tøft, har autoritære rekk, er steil og sta og modig som få. Det koster å stå opp imot henne. Hun har tydelige sterke og tydelige svake sider som leder.

Om hun skal tvinges til å gå av som LO-leder, avhenger selvsagt av hva granskerne konkluderer med. Hvis utvalget konkluderer med at Gerd-Liv Valla har brutt norsk lov, altså drevet med mobbing og trakassering i strafferettslig forstand, må hun gå av som LO-leder.

Hvis de ”bare” kritiserer hennes lederstil og for måten hun har taklet konflikten med Ingunn Yssen på både før og etter at saken ble kjent, kan hun berge livet som LO-sjef.

Da er det maktkampen i LO som avgjør om hun blir sittende. Da handler det ikke kun om Vallas lederstil, men om det man er uenige om i LO, om profil og politikk. Valle har sine tilhengere nær sagt uansett hva granskingsutvalget kommer fram til. De legger vekt på det hun har fått utrettet. Andre vil benytte anledningen til å få bort Valla for å legge om kursen. Ingen vet hva resultatet blir. I alle fall ikke Gerd-Liv Valla.