Det er en myte at vi skatter bedriftene spesielt høyt i Norge. Vi ligger midt i EU-løypa, men sannsynligvis må vi følge EU litt nedover eter hvert, skriver redaktør Magne Lerø

Når høyresiden kjører sitt skatteløp, leverer de råstoff til myten om at vi er spesielt tynget av høye skatter og avgifter her til lands. Det stemmer ikke. Norge havner omtrent på gjennomsnittet i skattetrykk i den siste oversikten OECD har lagt fram. Vi er et av de få landene hvor skatten er blitt senket i det siste.

Tyrkia, Polen og Frankrike topper listen over høyeste skatt for gjennomsnittlige lønnsmottakere, mens Irland og Island ligger lavest.

Når det gjelder beskatning av selskaper, er det samme bildet. Norge ligger midt i løypa.

I EU skal det konkurreres om det meste. Estland er best på selskapskatt. Den er null. Flere av de ny EU-landene har også valgt å ligge lavt når det gjelder å beskatte bedrifter i håp om at flere vil etablere seg i landet. Kypros har 10 prosent. Det er lavt nok for vår egen John Fredriksen.

Konkurransen fører til at selskapsskatten i EU kryper nedover. Den var i gjennomsnitt på 34 prosent i 2000. Nå har den sunket til 26 prosent. Frankrike protesterer. De holder seg fortsatt på 34, mens Tyskland og Italia nå har kuttet til henholdsvis 38 og 37 prosent.

Sveits i ferd med å bli en strek i skatteregningen i EU. Her er ikke statsskatten mer enn 8,5 prosent. Regionene står fritt til å fastsette skattenivå. Noen velger å konkurrere på lav skatt. Det gigantiske amerikanske matvareselskapet Kraft vil flytte hovedkontoret sitt til Zürich for å spare skatt. Det betyr tapte skatteinntekter for Frankrike og Tyskland. Dette liker de ikke i EU. Men Sveits er ikke med i EU, så det kan ikke gjøre så mye med det. De liker heller ikke at Irland har lagt seg på 13 prosents selskapsskatt. Det er verdt å merke seg at man i EU begynner å rynke på nesa over for lave skatter. De store landene i EU trenger skatteinntektene for å opprettholde velferdssamfunnet.

I september konkluderte EU-domstolen med at de enkelte landene ikke kan gripe inn mot selskaper som vil etabler seg der de mener skattereglene er mest gunstige.

Bildet er altså ikke entydig. Det er midlertidig en forskjell på jus og politikk. Da Nicholas Sarkozy var finansminister i 2004, truet han de landene han mener spekulerer i lave selskapsskatter om stans i overføringen fra EU. Han er neppe blitt blidere med årene.

Nå ser det ut til at Angela Merkel ikke får med seg koalisjonsregjeringen på å kutte selskapsskatten ytterlige. Sosialdemokratene konstaterer at tysk økonomi er på vei oppover selv om selskapsskatten er høy. Det ser ikke ut til å være skatt som hindrer vekst og fremgang i næringslivet.

I EU er det i alle fall ingen iver for å delta i konkurransen om lavest mulig selskapsskatt. Men retningen er det ikke til å ta feil av – skattene synker.

I Danmark skal selskapsskatten reduseres fra 28 til 22 prosent. Dette skal kombineres med strengere regler for å kunne ta overskuddet ut av bedriftene.

Advokat Jan-Åge Nymoen i KPMG som følger tett det som skjer på skatteområdet i EU, sier til Mandag Morgen at EU har et godt stykke å gå før man de blir enig om et felles nivå på selskapsskatten.

Det kan selvsagt argumenteres for at Nore bør reduserer selskapsskatten for å kunne fremstå som mer attraktiv for dem som vil etablere ny virksomhet. Spørsmålet er imidlertid om skatte er det som avgjør om bedrifter vil etabler seg i Norge. De klarer seg brukbart med en høy selskapsskatt i Tyskland.

Det kan også argumenteres for å kutte ut eller redusere formuesskatten. Denne form for beskatning er nærmest særnorsk. Det taler for at vi bør bygge ned denne ordningen.

Regjeringen arbeider nå med nye regler for beskatning av såkalte NOKUS-selskaper, Norsk eide utenlandske selskap. Målet er å regulere skattenivået i datterselskaper som er etablert i andre land. Her kan en få motbør fra EU. EU tillater ikke at et norsk skatteregime legges over all virksomhet et norskregistrert selskap har i alle land.

I Norge kan vi ikke late som vi er et utenforland skattemessig sett. Vi må tilpasse oss EUs skattenivå i det store og hele. Men samfunnet er ikke tjent med en konkurranse landene mellom om å tilby de laveste selskapsskattene. Derfor er det å ønske at EU etter hvert arbeider seg fram til et felles skattenivå. Det er ikke sikkert når alt kommer til at det vil ligge så langt fra det nivået vi har i Norge.